Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

juli 15 2016 - 08:22
Min samboer er inne i en mørk periode nå, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke gå inn på hva som er årsaken, men han sliter med veldig negative og mørke tanker og klarer ikke å komme seg ut av det. Han sier han ikke ønsker å snakke med profesjonelle, for det kommer uansett ikke til å hjelpe. Han sier han vil finne ut av det selv, men jeg føler, og han sier selv, at han har gitt litt opp...

Han er ikke en person som liker å snakke om slike ting og lukker seg bare inne. Han sier det hjelper at jeg oppfører meg som vanlig mot ham, men det er ikke lett nå. Det har pågått så lenge og nå begynner jeg å bli veldig sliten av å gi og gi, og aldri få noe tilbake.

Noen som har råd til hvordan man kan støtte en som ikke ønsker hjelp??
Avatar

Re: Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

juli 17 2016 - 15:59
Ingen som har noen råd?
Avatar

:)

juli 17 2016 - 18:13
Det er vanskelig å gi gode råd med begrenset informasjon, men jeg vil råde til å gjøre det helt klart for ham at du er der for å lytte når han trenger det (noe du helt sikkert allerede har) og ellers oppføre deg som vanlig. Du kan godt gjøre det klart for ham at der er planen også. Vis ham at du har "emosjonell kontroll", for det er vanskelig å åpne seg opp til noen som blir trist av å lytte. Ta vare på deg selv også, gi til deg selv minst like mye, for du kan ikke være sterk og hjelpe ham om du selv er sliten. For å komme seg ut av depresjon er det to ting som må skje.. 1) en slags aksept for det som gjør/gjorde en deprimert og 2) ha det morsomt og leve livet. Bak noen tilfeldige kaker, ta utflukter, ha vannkrig i hagen, vekk noen morsomme barndomsminner - distanser ham fra de negative tankene av til :)
Avatar

Re: Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

juli 17 2016 - 18:29
Tusen takk for tips! Idag har jeg spøkt mye med ham og vært vanlig, ser han smiler av det...men det tapper meg for energi når jeg ikke får noe igjen.

Avatar

:)

juli 17 2016 - 18:37
Det er utrolig viktig at du setter av tid til deg selv og gjør ting som løfter deg opp. Jeg skjønner det blir tungt når du ikke får noe igjen, men enn så lenge tenk at det er midlertidig og at det aldri er rettet mot deg at han gir lite tilbake. Hvis han er deprimert, er det bare det at han er apatisk og har lite energi å ta av. Det er vanskelig å smile og virke glad hvis man er helt flat innvendig. Da er vi igjen tilbake til at enn så lenge, så må du søke andre kilder for glede i livet ditt, slik at du kan holde deg sterk. Det vinner dere begge på :)
Avatar

Fremtiden

juli 17 2016 - 19:05
Det er kjempevanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp. Kanskje også umulig noen ganger. Jeg er i lignende situasjon selv. For meg er det viktig å tenke langsiktig og å se på det store bildet og ikke detaljene. En som sliter med depresjoner kan ikke alltid se en løsning eller utvei av situasjonene. Men hvis vi som ektefeller og partnere ønsker å være der for dem til de kommer seg forbi, tror jeg det er veldig viktig at vi har et nettverk rundt oss som tar vare på oss når partnere ikke strekker til. Man trenger ikke utlevere på noen måte for å få støtte frå venner og familie. Vi kan aldri gjøre den andre frisk, men vi kan styrke oss selv så vi kan kjempe videre. Det er så utrolig mye annet som kan gi påfyll og motivasjon enn takknemlighet eller gjengjeldelse fra partneren. Dette er i hvertfall det eneste som har hjulpet meg. Hverdagene kan være et mareritt, men livet kan likevel være godt å leve.
Håper på en lysere fremtid.
Avatar

Re: Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

juli 17 2016 - 20:08
Takk for innspill til dere! Jeg prøver å se fremover, at det vil bli bedre. Men på dager der han er "verst" er det veldig vanskelig å se de lyse dagene.

Når han har gode dager er han den jeg forelsket meg i. På de vonde er han en jeg ikke kjenner igjen...
Avatar

Jeg heier

juli 17 2016 - 21:29
Jeg kjenner følelsen når man ikke aner hvem som skal komme inn døren og hvordan man skal komme seg gjennom de dagene hvor alt går imot og det ikke virker som det er håp. Det er forferdelig å stå i!
Du skal i hvertfall vite at jeg beundrer deg for hvordan du ikke tenker først på deg selv, men hvordan du kan hjelpe din kjære. Det sier egentlig veldig mye.
Jeg heier på deg!
Avatar

Re: Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

juli 17 2016 - 23:04
Tusen takk for det :) Jeg har sendt deg en melding revebjelle, håper det er iorden :)
Avatar

:)

juli 18 2016 - 12:36
Det er selvfølgelig helt i orden! Men jeg kan dessverre ikke se at jeg har fått noen melding. Jeg har ikke hatt bruker her så lenge, så jeg vet fremdeles ikke helt hvordan alt fungerer. Men forsøk gjerne å sende på nytt.
Avatar

Re: Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

aug 5 2016 - 10:52
Da jeg selv var deprimert, hjalp det at mannen min sa små, positive ting som viste at han støttet meg, og hadde troen på meg. Ikke hele tiden, men nå og da. Som "Dette klarer du!" og "Det her går bra."

Men han kunne ikke gjøre meg glad på en dårlig dag, da levde jeg alene nede i en avgrunn der alt var trist. Så mitt råd er egentlig å støtte når det er trist, og spare kruttet til de gode dagene.

Nå er det min mann som er deprimert, og jeg prøver å støtte. Utfordringen er at nå har vi barn som påvirkes også. Det er jammen ikke lett å være partner i dette.
Avatar

Re: Hjelpe noen som ikke ønsker hjelp..

aug 11 2016 - 17:29
Først vil jeg si at du gjør en utrolig viktig jobb det står stor respekt av. Å se på at noen av sine nærmeste har det vondt, uten å føle at man klarer å hjelpe ordentlig er helt forferdelig, og noe jeg ikke unner noen. Husk at du gjør mye for han bare ved å være tilstede for han, og ved å vise at du bryr deg om han - og at han er viktig. Stiller meg også bak det de over sier, du hjelper dere begge ved å ta vare på deg selv i denne perioden. Stå på, du hjelper nok mer enn du tror!

Ellers vil jeg legge til at for meg, da jeg var langt nede og ikke så noe lys, var det helt avgjørende å ha ting jeg skulle. Små gjøremål som ikke krever for mye, men som får deg opp av senga. (Selvfølgelig er det dager der det å komme seg opp av senga virker uaktuelt, og jeg sier ikke her at man skal opp og hoppe hver dag, og ha planer fra morgen til kveld). Å vite at jeg hadde gruppearbeid på skolen feks, fikk meg til å stå opp og komme meg på skolen. Det er kanskje ikke den beste måten, men jeg kom meg ihvertfall ut. Det at jeg var viktig for noen andre, at jeg utgjorde en vesentlig del og fikk føle litt på at jeg ikke var helt ubrukelig likevel var viktig.
Så, dersom jeg skal komme med noe "råd" eller tips, så er det kanskje å få han med på små, enkle - og ikke minst, hyggelige gjøremål. Gå en kort tur, se en film, lag litt mat sammen eller spill kort. Det virker kanskje for han meningsløst og i det hele tatt holde i noen kort, men over tid har det hjulpet for meg å gjøre ting. Å bli sittende inne, alene gjorde alt verre. Selv om man er overbevist om at ingen vil være med deg, eller at man har det best alene. Vi trenger å være rundt folk som er glad i oss, i større eller mindre doser. (Og så er det jo forsket på at mosjon kan hjelpe på depresjoner, så det å ta seg en gåtur (gjerne i skogen om dere har mulighet til det), vil jeg absolutt si er viktig). Selv ble jeg nærmest dratt med på turer av venner, ble motvillig med, var kanskje sint og sur der og da, og nøyt det ikke stort. Men i etterkant er jeg takknemlig for at de tok meg med ut!

Nok babling fra min side! Jeg heier på dere!
Avatar

:)

aug 16 2016 - 12:50
Takk for svar Lillasvane!

Nå har vi hatt en lenger periode med bare oppturer for ham. Han har vært i så godt humør at jeg nesten ikke har kjent ham igjen. Jeg husker en kveld vi satt og pratet og han lo høyt. Jeg kvapp sånn fordi det var så lenge siden....han har flørtet med meg, vært med på gjøremål, spøkt osv. Så deilig!

Nå fikk han seg en smell igjen på mandag, fordi ting buttet litt imot. Men nå er jeg mer fokusert på at det ikke er JEG som gjør at han er sånn, og at jeg egentlig ikke kan gjøre så mye med det annet enn å være der. Og det hjelper meg...

Nå var han hos psykolog igår og da er han ofte veldig sliten i dagene etterpå...
Til forsiden