Nå vil jeg bare ut av denne følsomme kroppen. Jeg er så sinna, frustrert og lei meg, men får ikke kommunisert det ut på en skikkelig måte. Jeg trenger hjelp, ber om hjelp så høyt jeg kan, men ingen bryr seg egentlig om meg. Jeg klarer ikke leve i denne kroppen lengre. Han jeg jobber med tyranniserer meg slik jeg oppfatter det, men sier jeg i fra blir alt bare værre. Hjemme er jeg alene og venner har nok md sitt. Er såslitsomt og ha et sinn på høygir

som deg

Skulle virkelig ønske at jeg ikke var så overfølsom og klarte å overse ting som andre sier og gjør. Det klarer jeg ikke. Alt går innpå meg.
Føler absolutt ingen glede eller livsgnist mer når jeg er i en leilighet som jeg blir tvunget til å bo i. Er dypt dypt ulykkelig og bare våkner hver dag til nye tårer. Det er en vond tilværelse

på hvor galt det har gått med meg, jeg husker meg selv som flink normal og oppegående. Alltid smart og velstelt. Den glamorøse og mystiske spennende personen som jeg alltid pleide å være.
Nå er jeg bare ingenting, jeg finnes ikke mer...

skulle det stå..
Håper at du vil få det bedre...

Hva skal vi gjøre da. Vil egentlig ikke dø heller. Men slik denne spiralen går nå såvirker det som det snart er den beste løsningen. Gjøre som Karin Boie. Ta sovemedisin og legge meg ut i frosten

Selv om vi har det tungt nå så er det ikke noe bedre på den andre siden. Må bare holde ut, som jeg og. Bare holde ut i disse motbakkene. Også vil du takke deg selv senere i livet fordi du var sterk

Skulle bare ønske at folk kunne være mindre hatefulle mot meg .Jeg føler absolutt ingen sinne eller aggresjon mot noen som ikke fortjener det. Håper at livet vil snu igjen. Husk at mange bryr seg om deg.

Hei,

Om dere ønsker å snakke med noen kan dere gjerne ta kontakt med oss på telefon 116 123. Dere kan også skrive oss en melding under "skriv til oss" på denne siden, eller chatte med oss mellom klokken 12-02.

Vennlig hilsen Sidetmedord v/Kenneth