Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelp meg å hjelpe min samboer.....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelp meg å hjelpe min samboer.....

des 23 2015 - 10:47
Jeg vet noe er galt, men vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han. Alt begynte for fullt etter at vi fikk barn for tre år siden. Han har perioder der han beskriver en indre følelse av stress og han har bare negative tanker. Han blir fort irritabel og er dirkete ufin med meg.... Plutselig er han i en annen sinnsstemning som kan vare i en mnd, kanskje to? Der er han "seg selv" . Han tenker mer positivt, han er snillere og mer omtenksom med meg. Han skylder på at det er jeg som gjør dette mot han, men jeg er jo alltid den samme? Han irriterer seg om tingene jeg gjør utifra hvordan han selv har det. Han har nå kuttet kraftig ned, men han har en svakhet for alkohol.. Han drakk i en periode hvertfall 6 øl både fredag og lørdag. Ofte opp til 10 øl. Han unnskyldte dette med søvn, at han fortjener det, at han slapper av og tenker klarere. Han drikker nå ca 4 øl fredag og lørdag. Jeg drikker aldri, han drikker alene. Dette fordi vi har barn i hus . Han er følelseskald. Han gir meg sjelden klem eller ros i det hele tatt i de dårlige periodene. Han kan gjøre dette ellers, men er ikke en romantisk type. Jeg ser han er plaget i ansiktet. Ansiktetsutrykket er mørkt og anstrengt. Han tenker mye på fremtiden og bekymrer seg. Føler alle har det bedre og lettere enn han. Finere hus osv..... Noen som kan tenke seg hva dette er? Er det noe underliggende eller er det rett og slett meg han har fått nok av?
Avatar

Noen refleksjoner på det du skriver...

des 26 2015 - 10:04
Hei Solutesolinne: Her er noen korte refleksjoner fra meg (jeg er ikke fagperson inne temaet, men kun en som har lang livserfaring, og har en fantastisk flott familie og kone). Det kan kanskje høre banalt ut, men man er nødt til å sette seg ned sammen for å snakke ut sammen uten forstyrrelser f. eks. at barna krever oppmerksomhet. Antagelig så må du ta et slikt initiativ, først gang vil han sikker bare avfeie dette, men muligens vil han da etterhvert skjønne (men bare kanskje) at han må opptre som en rasjonell ansvarlig voksen person. Men det krever tålmodighet med å ha gjentatte voksensamtaler Ikke alle er "skrudd" sammen i hode at man tar grep om egen tilværelse, men du har trolig ikke råd å la vær. En annen ting: Å gi hverandre en klem hver dag, gjør godt, Bare prøv. Hvis man slutter merker man savnet etter denne type anerkjennelse. Det gjør godt for forholdet.
Til forsiden