Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Her ender det

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Her ender det

okt 19 2016 - 04:35
Vet egentlig ikke hvorfor jeg velger å skrive her men har ikke noe bedre å gjøre klokken 03:20 på natten! Jaja, kanskje noen får noe ut av å høre min historie og kanskje kjenner seg litt igjen i det jeg har å dele!

Var egentlig en veldig glad gutt fram til jeg ble 10 år gammel, da tok livet en stor vending! Min daværende stefar som vi hadde bodd med siden jeg var 6 år gammel begynte å forgripe seg på meg! Mamma jobbet nattevakt på at psykiatrisk sykehus så da var jeg alene hjemme med denne mannen! Det skjedde nesten hver dag! Han forklarte meg gang på gang at jeg var slaven hans, at jeg levde for å tilfredstille han! Turte aldri å si det til noen men familie og venner begynte å merke forskjell i oppførselen min! Jeg satt inne hele dagen, klarte ikke å komme meg på skolen, skadet meg selv hver dag! Jeg kom inn i en dyp depresjon!
Voldtektene varte helt til jeg var 11 og et halvt år gammel! Han hadde forgrepet seg på meg 412 ganger! Det tallet glemmer jeg aldri! 412...!

Når jeg ble 13 år gammel så flyttet vi fra denne mannen å jeg tenkte at livet mitt kom til å bli bra igjen, NOT WITH MY LUCK! Han var hos oss flere ganger i uken, sov over hos oss flere uker i strekk og fortsatte å ødelegge livet mitt!

Når jeg ble 15 så hadde jeg fått nok, jeg klarte ikke mer, jeg ville ha han ut av livet mitt! Så jeg satt meg ned med min mor å forklarte hva som hadde skjedd og hun trudde på meg! 2 dager senere var jeg nede på politi kontoret på avhør og ting begynte egt å se lyst ut! 2 måneder senere så får jeg vite at saken er henlagt og at han saksøker meg for erstatning for saksomkostninger, jeg endte opp med 170,000 kroner i gjeld som 15 åring til en mann som hadde voldtatt meg 412 ganger!

Etter dette så har jeg vært innlagt på lukket akutt 21 ganger! 11 selvmordsforsøk, og konstant depresjon! Livet mitt er ferdig! Jeg orker ikke mer! Jeg klarer rett og slett ikke! Det er ikke noen grunn til å fortsette videre, null grunn! Det livet her er ikke for meg! Har lyst til å gjøre det imorra eller så fort som mulig!

Kunne ha skrevet mere men sjansen for at noen orker å lese noe av det her er ganske liten! Jaja, thats it!

Gutt 19

Skjønner at du har det vanskelig,og vi ønsker gjerne å komme i kontakt med deg. Du kan skrive med Sidemedord eller ta kontakt med hjelpetelefon 116123.

hilsen administrator..

Avatar

Re: Her ender det

okt 19 2016 - 06:31
Hei. Jeg vil bare si til deg at du fortjener så mye mer. Du er et verdifullt menneske og det var ikke rettferdig at dette skjedde mot deg.
Du er tøff som snakker ut.

Livet kan endre seg, du kan lære deg å komme over dette slik at du kan leve det livet du ønsker. Kanskje det er veldig lett for meg å skrive dette, men jeg har forståelse for at det er vanskelig det du har opplevd og jeg har forståelse for din smerte. Det jeg ønsker å få ut er at jeg mener at du fortjener et godt liv.
Avatar

Re: Her ender det

okt 19 2016 - 07:19
Jeg leste det, ikke bare en gang. Det er ufattelig hvor urettferdig ting kan være, og jeg kjenner at jeg blir sint og frustrert.
Skulle ønske han kunne brenne! Skulle også ønske jeg hadde noe jeg kunne skrive her for å gjøre tingene bra. Jeg er glad for at mora di trodde på deg og du var modig som sa fra, virkelig. De tingene jeg har vært gjennom er noe lignende, men ikke på langt nær det samme. Jeg har aldri turt å si fra om det. All respekt til deg for det.
Avatar

Re: Her ender det

okt 23 2016 - 04:15
Hvordan går det med deg?
Avatar

Å fy fa...en

okt 23 2016 - 09:19
Å slags djevel av en stefar har du kommet borti. Innlegget ditt var faktisk kort med tanke på det du skriver at du har opplevd. Det gjør vondt i sjela mi når jeg leser om alle dine erfaringer. Dette er noe du ABSOLUTT IKKE FORTJENER. Om du trenger å få ting ut av hode så er forumet her bra.

Du har min støtte
Avatar

Du er dessverre ikke alene

okt 23 2016 - 12:19
Det er vondt å lese at en ikke kan være trygg i sitt eget hjem, og det er ikke akseptabelt. Av egen erfaring så er det vanskeligst når det skjer med barn, for barn klarer ikke å sette ordentlig ord på hva det er som har skjedd og hvordan de har det følelsesmessig. Det er flott at du klarte å si det til din mor og at hun hørte og trodde på deg, det er ille at du ikke ble tatt på alvor og at det endte med at du ble saksøkt.
Det må ha vært grusomt.

Jeg håper inderlig at du har fått ordentlig hjelp slik at du klarer å bearbeide følelsene dine, du vil dessverre aldri bli kvitt minnene men jeg håper at du får jobbet med det slik at du klarer å leve med det.

Vær åpen om det, steng det ikke inne.

Jeg håper at det går bra med deg, og at du har mange mennesker som er rundt deg og støtter deg.

Klem i fra en godt voksen dame som vet hva du har vært igjennom.
Ta vare på deg selv.
Til forsiden