Ville dele denne med dere.Bare å si ifra hva dere mener om denne her

Folk tror depresjon er tristhet.Folk tror depresjon er gråting.Folk tar feil.Depresjon er den konstante følelsen av å være nummen.Å være nummen til emosjoner,å være nummen til løgn.Du våkner om morgenen for bare å gå tilbake til sengs igjen.Det er ukjent som skrev dette sitatet

Hva mener dere om den?

Jo

Jeg kjenner meg igjen i det å være nummen, jeg har mistet gråten og savner den

Jo... Høres ikke galt ut. Tenker at depresjon har flere uttrykksmåter.

Ja det er en nummenhet, men bare for alt det som er godt her i livet. Alt det som er vondt og vanskelig nummes ikke vekk av depresjonen desverre. Stakkars de som har det sånn.

Hmm nummen på grunn av gode ting i livet.Man blir nummen som forsvar mot vonde følelser.Tomhet for eks er tilstede for å beskytte mot andre ting.Depresjon kan føles kald rett og slett.Man kan ofte føle seg som zoombie når man er deprimert.Depresjon er på mange måter fravær av glede.

Mhm rett og slett deprimert for du føles kald. Kanskje du kan løse det med en genser? Mange sutrer når de er ute i kulda, men når de får gått seg litt varme så er det ikke så ille.

Shakespeare:
STUMHET
ER
SORGENS
POESI.....

Den var god, Alien. Jeg har tenkt litt mer på det her. Jeg føler nok at min depresjon er først og fremst preget av en konstant ulevelig sorg. Blir nummen både for gråt og glede. Ekte lykke er ikke mulig og det å grine er ingen vits. Engasjement i det meste er meningsløst

Alien den var bra.Tror depresjon bare dekker over andre ting.Det er mye under som gjemmer seg så dekker depresjon de vonde følelser tenker jeg da.Det er som oftest en grunn til at ting er slik de er.

Jeg husker ikke hvem som fortalte meg dette, muligens en foreleser i studietiden, men den gikk sånn ca som dette:
"depresjon er å se verden for hva den er, kald, kynisk og rå. De som ikke er deprimerte ser verden igjennom rosafargede solbriller, en pyntet og oppkonstruert versjon av verdenen, blind for alle detaljene". Feilsitert, men essensen skal være der. Jeg finner i blant litt trøst i det, som en slags påminnelse om at det ikke nødvendigvis er noe galt ved meg selv bare fordi jeg ser forbi alt det påtatte... :p

Det var bra skrevet myepåengang.Det er så sant gjennom depresjon ser man hvor brutal og kald verden er for man er pessimistisk.Samtidig ønsker vi egentlig å leve i en naiv verden hvor vi tror alt er perfekt.

husker ikke hvem
men sånn ca dette:
VERDEN ER EN KOMEDIE
FOR DEN SOM TENKER
OG EN TRAGEDIE
FOR DEN SOM FØLER.....
jeg personlig
føler en forrakt
for skaper(ene)
av verden