Er jeg den eneste som hater meg selv. Alle rundt meg tror jeg har det så bra fordi jeg smiler og er "hyggelig". Føler bare at alt jeg gjør er dumt. Alt jeg sier er slemt, og overtenker så sykt mye. Noen ganger er det veldig ille. Så ille at jeg har lyst til å kutte meg selv, men jeg tør ikke helt. Ting er så slitsomt. Vill bare isolere meg fra alt sammen og ta med meg en sjelevenn og bare reise vekk. Har dessverre ikke denne sjelevennen. Vil så gjerne at jeg klarer å elske meg selv, men hvordan skal jeg gjøre det når jeg bare tenker negativt om meg selv? Ja jeg prøver å tenke positivt, men hvordan skal jeg gjøre det når det er for mye negativt?


(Vet ikke om dette er riktig forum men)

Det første du må gjøre er muligens ..å ikke overtenke og hakke deg ned..og ikke minst komme ut av isolasjonen..Enten skole,praksis,deltidsjobb,forening :Frivilighets sentralen ,Røde kors ,Kirkensbymission..?Alt forsterkes i isolasjon..og det løser ingenting..Kom ut at den vondte sirkelen ,gå turer hver dag og sett deg små oppnåelig mål hver dag som gir mestring og god følelse.Dtor klem.Du er verdifull og bra menneske.:):)Gi ikke opp deg selv.:):)Du er verdifull.:) Det er koronatider som gjør det vanskligere å hantere følelser..men alle. har det vanskligere nå..Bare kom ut av huset ,gå turer og start et sted..Men Fremsnakk deg selv og var din beste venn først,god støttende indredialog og ikke bli hard mot deg selv.Du er sikkert en vakker sjel.:)Klem

Enig med deg Tolerant. Når livet blir vanskelig så går vi lett i den fellen at den indre kritikerens røst får herje. Vi må finne motstemmen til den indre kritiker og vise oss selv den samme rausheten, omsorgen og vennligheten vi ville vist andre.Vi må lære å vise oss selv empati og ha et positivt selvsnakk. Du kan lære deg å snakke til deg selv som din beste venn ville gjort. I begynnelsen vil det føles rart og tullete, men det er mulig. Det har i alle fall hjulpet meg. Prøv. Du betyr.

Enig, med dere begge, men jeg isolerer meg ikke enda. Har bare lyst til å gå bort fra alt på en måte. Og Til både tålerant og Sanneløgner: Dere er fantastiske. Takk for alle råd

Hei,

har det akkurat som du har det. :-(
Alle tror om meg at jeg er den som aldri er i dårlig humør siden jeg smiler og er glad hver gang de møter meg. Men alt dette er bare skuespill for å skjule hvordan jeg egentlig har det.

Kjenner du også denne følelsen at det er veldig slitsomt å være sosial siden du overtenker og overanalyser alt noen har sag til deg og du kan snu alt til noe negativt?

Hører også til stadighet at man må tenke positivt og se framover, men dette er enklere sagt en gjort.


Jeg forstår derfor veldig godt at det er slitsomt og gå rundt med sånne følelser som du har.

Jeg vil bare si at du ikke er alene om disse følelsene og hvis det hjelper kan du gjerne skrive til meg, selv om jeg ikke kan gi deg noen tips om hvordan dette blir bedre.

Men kanskje det hjelper å snakke med noen som vet hvordan du føler deg. :-)

(beklager skrivefeil)

Kjenner meg særdeles godt i dette innlegget og så mange bra svar!
Kunne vært meg 99%, bortsett ifra at jeg kuttet meg selv 1 gang. Anbefales ikke!
Heier på dere alle sammen :)

Jeg hengte meg opp i setningen «føler bare alt jeg gjør er dumt», hva legger du i det?

Enig med Tardetsomanhardet, du hater heldigvis ikke deg selv, slik du selv tenker..
vanskelig å leve med «BareEtSmil» men når alt du vil, er å komme vekk blir/er jo alt rundt deg oppspinn og fake? Det sliter voldsomt på det psykiske.

Jeg har «på en måte» vært lagt inn på psykehuset og endelige kunne gi slipp i alt og alle...
Ikke like bra som å reise vekk med en sjelevenn men det gav meg personlig en sinnsykt indre ro å slippe samfunnet, selv om det kun var snakk om 3-4 dager.

Varme tanker din vei....

Du har ikkje lov å dø, du kan ikkje vere best , egentlig du har lyst ingenting, ja eg hater meg også.
Sorry at eg har ikkje noko råd til deg

Det finnes heldigvis noe man kan gjøre med det. Har selv vært langt nede i gjørma og følt at jeg ikke er bra nok. Utviklet etterhvert hat mot meg selv. Men det er den styggen på ryggen som er syndebukken. Det var så lett for andre å si til meg at jeg ‘bare må tenke positiv’, husker at det irriterte meg, for jeg prøvde jo å si det til meg selv, men det var ikke bare bare.
Dette er sikkert ikke noe du vil høre, men det handler mye om viljestyrke. Og at det du går gjennom og opplever/ føler er et resultat av egne valg. Det var sinnsykt vanskelig for meg å innse og godta det. At jeg er min egen skaper. Men når du innser det, så blir det kanskje lettere å gjøre noe med det.
Har delt en side jeg har opprettet på Instagram i flere innlegg her på sidetmedord, og legger den gjerne igjen her også i håp om at det kan være noe til hjelp. Der har jeg delt mine tenkemetoder som har hjulpet meg stort, og som jeg praktiserer den dag idag.
Tilbyr også en til en samtaler om du ønsker å skrive til meg. Jeg har en haug av livserfaringer, og jeg har vært langt nede i gjørma før som jeg har klart å komme meg mesteparten ut av.

Ta gjerne en titt, siden heter: der.sa.du.det

https://instagram.com/der.sa.du.det?utm_medium=copy_link

En ting er sikkert og visst, og det er at den styggen på ryggen er en løgner, og den kan du bare be dra til helvete ;) for du betyr så mye mer enn du tror nå. Det kan jeg garantere deg. <3

Klem fra meg