
Forfatter
Melding

evigfortvilet
Har mistet håpet
juni 5 2017 - 00:34
Jeg har det så fryktelig vondt nå og tårene kommer hele tiden. Det er så trist å høre andre har det så tungt, for jeg vet så veldig godt hvordan det er.

Temboli
Har mistet håpet
juni 5 2017 - 01:39

evigfortvilet
Re: Har mistet håpet
juni 5 2017 - 03:05
Du skjønner jeg sliter med det å være et enormt følelsesmenneske. Og alt blir så veldig forsterket rundt det. For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle få følelser for noen igjen. Fordi sånt var dømt til å mislykkes likevel med tanke på mitt liv og hvilken sørgelig person jeg er som aldri noen vil falle for når de får se det hele triste bildet av mitt liv.
Men så møter jeg selvsagt personen som får hele hjertet mitt i en forelskelse jeg ikke klarer å sette ord på. Jeg klarte ikke å stoppe det, hjertet vant over hodet mitt som ingenting når jeg falt for henne. Jeg var aldri klar over at det var mulig å få slike enorme følelser for en annen. Jeg visste at etter henne ville jeg aldri være i stand til å elske noen igjen. Hun var mitt livs store kjærlighet.
Det har gått flere år og jeg har like sterke følelser enda. Jeg er ikke i stand til å glemme henne og jeg vet jeg aldri vil klare det. Og jeg klarer bare ikke å leve med dette lenger.
Og når jeg tillegger alle andre tunge byrder i livet mitt så tynger loddene på kroppen min meg bare mer og mer. Hver gang jeg legger meg og lukker øynene ønsker jeg inderlig at jeg aldri mer våkner opp.
Men tusen takk for varme ord. Jeg skulle gjerne holdt rundt deg, gitt deg en lang lang klem og fortalt deg hvor utrolig mye det betyr. Det er ikke alle som vet hvordan det er å gå gjennom dette. Og å høre at man bare må glemme, skjerpe seg, at man er gal og graver seg inn i sorg, har bare motsatt effekt for meg. Tusen hjertelig takk så mye for din forståelse.

emjoa004
Stakkar
juni 5 2017 - 10:47

evigfortvilet
Re: Har mistet håpet
juni 5 2017 - 16:09

Jegerleilivet80
Re: Har mistet håpet
juni 6 2017 - 22:50
Leste gjennom det første du skrev og jeg kjente meg igjen i det. Leste vidre gjennom det du skrev lengre ned og fikk så vondt og ble skikkelig lei meg.
Skulle så inderlig ønske at jeg fant de riktige ordene som vil trøste deg. Men jeg vet ikke hvilke de er og hvilke ord du trenger å høre. Jeg kan si at jeg skjønner deg og at jeg har de samme følelsene du bærer på, mine følelser er om å ikke ha jobb, styrke og det at jeg føler meg ensom i alt dette.
Jeg har det ikke bra fortiden slik som deg, så kanksje vi to kunne hjelpe hverandre litt i våre depresjoner?
Send meg gjerne en PM om du vil det. :)

Solsiden13
Evigfortvilet
juni 7 2017 - 08:49