Min bestevenninde prøvde å ta selvmord, heldigvis ble det oppdaget før det var forsent. Likevel venter jeg fra morgen til kveld på en telefon om at noe har skjedd, og jeg er veldig bekymret.

Oppå det er min andre besteveninde blitt seksuelt misbrukt av en vi kjenner veldig godt, og jeg er nå i midten av en politisak.

Så har jeg også et stort problem med meg selv siden jeg tror jeg er lesbisk. Og er også redd for at jeg har OCD!

Jeg har mistet lysten til å dra på skolen, møtes med andre og har egentlig bare lyst til å være i senga hele dagen. Jeg gjør ikke sport lenger siden det er for mye for meg og har tatt på meg ganske mye vekt, som har gjort at jeg ikke orker å se på meg selv lenger og har fått dårlig selvtillit.

Jeg har ekstremt store forventninger når det kommer til utdanning og har lyst til å bli tannlege, men har ikke krefter nok til å ta meg sammen. Jeg klarer ikke å sove, og har mange anfall hvor jeg plutselig begjynder å gråte eller bli så sur at jeg har lyst til at slå ting.

Jeg vurderer litt å ta kontakt med en psykolog, men vet ikke om det er noen vits, siden mamma bare tror det er en vanlig fase i tenåringslivet?

1) Hvis du er lesbisk - great! :) Hvis du er heteroseksuell - great! :) Hvis du er biseksuell - great! :)
It doesn't matter. You are YOU :) Husk, det er mange homoseksuelle/biseksuelle her i verden som er helt åpne og komfortable med legningen sin, og som mer enn gjerne støtter deg.

2) Om du har OCD, prøv å gjøre det stikk motsatte av det OCD'en din tærer på, slik at du får oppleve at det ikke skjer noe katastrofalt om du ikke gjør som OCD'en din sier. (Så sant det ikke innebærer å gå fra huset ulåst, eller å ikke sjekke om du har skrudd av strykehjernet, eller lignende ting som faktisk kan få konsekvenser i virkeligheten.)

3) Enten det er en vanlig fase i tenåringslivet eller ikke, så er det aldri noe å tape på å gå til en psykolog. (Men gå til en privat en, så du slipper å bli registrert i helsesystemet som "mentalt syk" eller noe slikt, før det er avklart om du har alvorlige problemer eller ikke.)

Hvis du føler at dine problemer hemmer deg fra å leve normalt, slik du pleide vil jeg anbefale å gå til fastlegen, og fortelle vedkommende om problemet/problemene