
Forfatter
Melding

Erik0211
Hallo
mars 13 2020 - 02:45

Nattemørke
Kjære venn
mars 27 2020 - 20:09
Jeg vil ikke stigmatisere deg, jeg vil bare støtte deg. At du følte deg tom da du kjørte (syklet?) på en fugl, tenker jeg ikke er den hele sannheten. Du følte nok sorg, skyldfølelse og vondskap. Men dette undertrykte du, fordi du hadde mer enn nok i psyken din med dét du hadde opplevd fra før av. Jeg kjenner til dette.
Det er godt å lese at du har et liv nå som innebærer at du har kommet i kontakt med følelsene dine og har klart å "koble deg til" menneskeheten, og menneskeligheten, og bygd deg et liv. Jeg har virkelig respekt for det.
Men disse tingene du er så modig å skrive om, de er viktige at du får ned i ord.
Jeg kan gi deg to råd:
1) Fortsett, når du føler det må komme ut, å skrive det ned i ord, som du har gjort i hovedposten i denne tråden. Skriv ned det som kommer, få det ned i ord. På denne måten er du din egen psykolog, og etter min mening og erfaring, er dét den beste måten å bruke psykologi på. Å være din egen psykolog. Da er du din egen samtalepartner. Dette skjer ikke hver dag. Bare noen ganger, da tankene bygger seg opp i hodet, og man føler for å "få det ut". Da må man skrive det ned. Dette er en høyst individuell prosess, som ingen andre bør ha tilgang til.
2) Å ta kontakt med en profesjonell. For eksempel psykolog, terapeut eller hva enn, eller fastlegen. Da sier du at du har spesifikke ting du gjerne vil snakke om. Men vær litt defensiv, for du kan bli skuffet. Ikke alltid det er folk tilgjengelig eller du møter de riktige folka.
Det er utrolig bra at du har funnet en måte å verbalisere disse tankene i ord. Dét -må- du fortsette med. Du er tøff og sterk som tør å ta tak i dette her.