Samfunnet har åpnet igjen nå og det er ikke bare bare. Mange tenker at det er bare å gå ut for å finne på ting men,så lett er det ikke. Det følte jeg på idag. Dro på det nye munch museet med min mor. Før vi gikk inn så fikk jeg beskjed om at vannflaske fikk man ikke ha med inn. Jeg ble allerede veldig stresset da pga føler jeg altids må ha med meg vann. Det var mye kunst over mange etasjer. Dagen søndag var ikke en ideell dag å dra på. Var altfor mye mennesker så ble veldig stresset. Trangen til vann kom sterkere og sterkere. Følte på svimmelheten som jeg ofte kan føle på hvis jeg er stresset og sliten. Har jo hatt coronna i par uker som fortsatt henger litt i. Virket ut som det mest var par rundt om kring på museumet. Jeg skulle også vært en av dem. Det stikker i mitt hjerte at jeg føler på håpløsheten. Det å føle seg så utrolig liten. Det å føle seg så usynlig. Skulle gjerne følt meg mere sett. Kan jo liksom ikke skrive en lapp heller og feste i pannen som det står jeg føler meg så ensom og usynlig..Jeg vet at det er flere enn meg som sliter med å føle det sånn. Det er dystert og trist å tenke og føle på det med ensomheten og usyneligheten her i dette samfunnet.

Hvordan skal vi løse det problemet?

Det blir jo som en pandemi det også. Ingen har gått av det. Gå rundt der og føle seg som et spøkelse. Man føler ofte at man lever bare for å eksistere. Går og går..Ser aldri lyset i tunnelen..Når man aldri ser lyset i tunnelen kan det føles utrolig slitsomt og tungt. Så tungt at man ikke orker å være her på denne jord. Det må finnes rask løsning på dette problemet med å føle på håpløsheten og usyneligheten.! Vi som føler det sånn må bli sett og hørt.! Jeg har tenkt tanker på dette stadig. Det er en stor byrde å leve med. Man føler seg helt utmattet og tappet for energi. Det skulle vært flere plasser for oss som sliter. Det er fontenehuset og dagsenteret og sånn men,det er stortsett bare på dagtid og på hverdagene. Det skulle vært noe hver dag. En plass hvor man kunne følt seg inkludert og sett. Vært tilbud for oss som sliter med å dratt på turer i helgene og sånn. Arrangementer eller evt en festival  som hadde vært for bare oss som sliter. Plasser hvor man kunne møtt flere likesinnede. Det kan ofte bli et stort problem når man liksom møter de som er perfekte. Da kan man lett føle seg mislykket. Derfor det er så viktig med plasser for oss som ikke har det så lett. Hadde jeg hatt masse penger så hadde jeg sterkt vurdert å åpne en plass hvor man kunne følt seg inkludert og sett. Det er altfor mange såre sjeler der ute. Alt fra unge til gamle. Det å ha et sted å gå til og bli kjent med nye mennesker. Det er mange som er helt alene og ikke har noen familie i det hele tatt eller noen å støtte seg på. Det er også mange som har familie og venner men,de får null forståelse og tillit. Vi mennesker i dette samfunnet må bli bedre til å se hverandre. Det at bare noen sier hei eller et smil kan gi glede og varme i hjerte.

Jeg tenker igjen på hvordan vi skal kunne løse det at så mange føler så fælt på den ensomheten og håpløsheten?

Jeg håper inderlig at dette året blir et bedre år.!

eks rødekors har noen sanne plasser for å møte nye folk,

Rødekors? Tenker du på besøkscafe? Det prøvde jeg og var så og si bare meg som kom dit utenom de ansatte...

Delta gjerne på en slags kurs/kulturelt arrangement (feks. salsa kurs, språk) for å treffe folk til felles formål. Blir gøy! Kanskje du kan finne deg nye venner der?

Den mest opplagte løsningen er jo å melde seg på et desensitiviseringskurs, så man slutter å føle så mye hele tiden og heller kan være tilstede i nuet. Men det var kanskje ikke akkurat dét du tenkte på?

desensitiviseringskurs høres ut som et interessant kurs. Finnes det faktisk? Tips meg gjerne.

Det som jeg mente i min forrige melding var et kulturelt arrangement der folk samles til et felles formål: danse, lese, se på noe osv. salsa kurs (dans) er nok det enkleste man kan begynne med. Det finnes salsa kurs overalt.

Jeg vet ikke om det finnes spesifikke kurs, annet enn enkeltpersoner som driver med det og vil lære det bort. Innenfor helsevesenet tror jeg det går innunder eksponeringstrening. Man kan uansett ta opp med lege/behandler at man ønsker å lære seg teknikker for å bli mindre sensitiv og følelsesstyrt.

Hva med å forsøke med å få samlet en liten gruppe selv? Enten via Fontenehuset eller dagsenteret(kanskje få hjelp av de ansatte)? Kanskje er det et par eller flere der som har lignende utfordringer som deg selv? Eller forsøk under venneforumet her inne? Men skjønner jo at det er skummelt og vanskelig og at det er lettere å bare møte opp et sted enn å måtte ta initiativ selv, men hvis tilbudet ikke finnes, så er jo det en mulighet.

Skjønte ikke helt hva desensitiviseringskurs er? Skal prøve fontenehuset igjen til uka eller noe. Har ikke vært der på lenge pga skeptisk til coronna men,nå har nettopp hatt det så nå er jeg ikke skeptisk lengere. Bare angsten litt. Har prøvd å fått venner her inne men,ikke lett. Svarer litt også plutselig ikke lengere. Vet ikke om det er noe galt med siden eller hva det er. Skulle ønske det hadde vært flere møteplasser for oss ensomme som sliter. Fontenehuset og dagsenteret er jo bare oppe på dagtid stortsett på hverdagene og ikke helgene. Hadde jeg hatt penger så skulle jeg gjerne fått åpnet et sted. Det er nok å finne på av aktiviteter og sånn men,jeg er en del sliten om dagene så orker ikke så mye..

Jeg tenker på et organisert opplegg der man øver seg på å bli mindre sensitiv og følelsesstyrt. F.eks. å arrangere situasjoner man vet vil utløse sterke følelser, men under kontrollerte forhold slik at man kan avbryte hvis det blir for mye. Rollespill der man veksler på å være den angrepne og den angripende part i en konflikt er ett eksempel.