Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Great pretender

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Great pretender

juli 3 2020 - 13:54
Jeg smiler. Alt jeg kan. Så gråter jeg, fordi jeg må. Ikke fordi jeg vil. Jeg er gravid. Selvsagt er jeg verre enn en hormonell 13-åring. Det går over. Men jeg kan ikke huske å ha følt meg så ille sist.

Jeg er helt overbevist om at absolutt ingen liker meg. Overbevist om at mannen lyver når han sier han elsker meg. Gjør alt jeg kan for å holde de mørkeste tankene skjult. Det er vanskelig å skrive dem ned. De er liksom bare mine, skal ikke deles. Dette skal bæres i ensomhet. Sant?

Det blir jo aldri bedre av å si det. Jeg har angst. Så invaderende angst, at en hundre meters intimgrense ikke er nok. Jeg hvisker i mitt eget hus. Jeg føler at noen hører og ser alt jeg sier og gjør. Jeg føler meg bedømt i enhver gjerning. Jeg kan liksom ikke gjøre noe rett. Jeg vet at alt dette er helt irrasjonelt, men det er vanskelig å snakke seg selv til ro.

Jeg er "a great pretender". Dette har jeg levd med ganske lenge. Jeg fikk det bare verre den gangen jeg søkte hjelp. Dette skal jeg overleve, jeg skal gå fra å late som, til å ha det sånn. Jeg unner barna mine det. Men klart det tar tid. I tider man føler seg slik, er det klart man blir skremt. Jeg gråter jo av alt for tiden. Klarer ikke holde tårene tilbake. Jeg føler meg litt lurt. Det gikk jo så knirkefritt sist. Trodde jeg hadde overkommet dette. Men ting tar tid.
Avatar

Re: Great pretender

juli 3 2020 - 15:03
Skjønner at det ikke frister å søke hjelp igjen hvis du allerede har dårlig erfaring. Nå vet jeg ikke eksakt hva slags hjelp du har prøvd, men tror det er viktig å huske at ikke all hjelp er lik. Det fins terapeuter man ikke resonnerer med og medisiner som ikke er de rette, men det kan virkelig være verdt å gi det et nytt forsøk. Det har jeg selv erfart etter negative førstegangsopplevelser.

Gruppeterapi kan også være noe å vurdere, så sjekk evt. ut noe som heter Angstringen. Det er grupper som ledes av tidligere deltagere fremfor terapeuter, og du trenger ikke henvisning.
Avatar

Re: Great pretender

juli 3 2020 - 22:40
Jeg kommer aldri til å søke hjelp igjen. Jeg er så død på innsiden at det fins ingenting å utrede.
Jeg prøver enda å få verdigheten tilbake.

Jeg har ingen venner lenger. Jeg ga dem opp. Jeg bare sluttet å ha kontakt. Jeg har innsett at det å bli kjent med nye blir vanskelig, for jeg bryr meg jo ikke. Da må jeg fake at jeg bryr meg. Men jeg er helt uinteressert. Selv har jeg mistet det meste av interesser. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, det virker kort og godt som jeg ikke er noen.
Avatar

Re: Great pretender

juli 6 2020 - 13:35
Hei@Pretender!

Vi er nok mange som er i din båt skal du vite.
Det er tydelig at du har kjørt deg litt for langt ned i kjelleren og da er det ikke bare bare å skulle holde på vennskap, familie, ta stilling til ditt og datt ect - de fleste støter folk fra seg og isolerer seg så godt det lar seg gjøre. Det er helt normalt. Du har nok med deg selv om dagen, så ikke ha dårlig samvittighet. Det gjør bare belastningen større.
Du bør oppsøke hjelp ganske så umiddelbart - da det på meg kan virke som om du har gått en stund med dette. Du skriver at du ikke kjenner deg igjen i deg selv og det kan jeg også fortså. Du er inne i en vond periode og selv om det kan virke håpløst, så blir livet bra igjen - men det er en liten vei dit. Om dette skyldes depresjon,ME eller noe annet er det kun legen din og du som kan finne svaret på. Det som jeg vet er at prognosene er gode.
Når du har har blitt utredet, så blir det kanskje enklere å være ærlig ovenfor de du omgås. Det å legge på seg en maske gjør alle mennesker, men det er viktig for deg selv at du er så ærlig du kan. Det bygger karakter og gir deg en god følelse, samt at de rundt deg vet hvor de har deg. Selv deltar jeg aldri på noe med mindre jeg selv har veldig lyst til å delta. Da vet iallefall de som er tilstedet at jeg faktisk har lyst til det:) Viktig å være litt egoistisk, når kroppen ikke tåler belastningen av å kaste seg med på alt mulig av arrangementer og tilstelninger. Det er også viktig at du i den fasen du er i nå - kutter konatkten med alle som tilfører livet ditt negativ energi - de kan du heller snakke med når batteriet ditt er 100% igjen - omgåes positive mennesker - det er viktig. Vil også anbefale deg om nok hvile og et godt kosthold - lett å bli vippet av pinnen når kroppen mangler næring og mangel på søvn.
Ønsker deg lykke til og jeg er sikker på at når vi skriver sommeren 2021 - så har du funnet tilbake til deg selv og at livet er godt igjen:)
Avatar

Re: Great pretender

juli 8 2020 - 20:41
Problemet er bare at jeg har oppdaget at jeg ikke er interessant. Hva jeg føler, tenker, mener - er helt likegyldig for de fleste. De vil helst ikke høre det. Jeg er så uinteressant at jeg tilfører samtalen mest med total taushet. Hver gang jeg åpner munnen for å snakke, kommer det liksom ikke noe smart ut. Jeg føler meg så dum.

Jeg er ikke så langt nede som det kan virke, tror jeg. Jeg mener, man kan leve med slike tanker også. Noen har bare litt "tristere" og tausere liv enn andre - kanskje? På den andre siden har jeg et nydelig barn, som tilfører livet mitt mening og en glede jeg aldri har hatt før. Jeg er veldig veldig heldig. Og prøver så godt jeg kan å ikke la det påvirke henne. Etter hvert må jeg ut og møte verden, når hun blir litt større. Klar over det. Håper det "går over" til da. Jeg gjør alt jeg kan for å gi henne et godt liv.

Jeg har fått såkalt "hjelp" i mange år. Ett av de største problemene var diagnosene - det kom bare i veien, og ingen så ut til å bry seg nevneverdig. Derfor følte jeg meg ekstra overkjørt.

Ellers takk, for oppmuntrende ord. Håper du får en god sommer :-)
Avatar

Re: Great pretender

juli 8 2020 - 21:25
Hei, Pretender.

Hvordan hadde du det før du ble gravid for andre gang?

Jeg har hatt liknende tanker og erfaringer som deg. Jeg vet ikke hva slags hjelp du fikk, men det er mange forskjellige terapiformer og terapeuter. Jeg skal prøve meg på en ny psykolog igjen over sommeren for ting pleier ikke å fikse seg selv, jeg har i hvert fall aldri opplevd det.

Kan du snakke med mannen din om hvordan du har det?
Avatar

Re: Great pretender

juli 9 2020 - 09:38
Jeg var nedfor. Men jeg fryktet ikke så mye konsekvensene av mine handlinger. Nå møter jeg meg sjøl i døra i enhver sammenheng. Jeg føler jeg betaler for de årene jeg ødela livet mitt. Selvskading, rus, og dårlige relasjoner. For ikke å snakke om alle de dumme tingene jeg har gjort i "fylla". Fra psykotiske meldinger til væremåte. Jeg skammer meg. Jeg har alt for mange mennesker som har sett meg på mitt verste. I alt for mange år. Derfor skulle jeg ønske det var en delete-knapp. Helst starte livet på nytt. Med nytt navn, nytt ansikt og et nytt liv. Føler hele mitt navn og person er ødelagt.

Ja, jeg kan snakke med ham om det. Men akkurat dette er så "svart", at jeg vil ikke at han skal bli nedfor. Tro det er hans skyld. De gjør meg jo så lykkelig jeg noen gang har vært. Så det er ikke fordi jeg er utakknemlig eller ikke ser hvor godt livet er med dem. Jeg forstår nå alle de "uvitende" menneskene - de som snakket om hvor godt livet kunne være. De som ikke trengte å bry seg så mye, for de hadde alt de trengte. Man glemmer fort hvor ensomt og bunnløst håpløst livet kan være, alene. Det holder med ett eneste menneske som elsker deg, og vise versa. Det er ikke så verst å "seile" alene, så lenge man seiler med en man elsker.
Avatar

Pretender

juli 9 2020 - 10:02
Leser hva du skriver her, og du er jo veldig reflektert og bevisst på situasjonen din. Jeg mener det finnes løsninger her. Og at du er på vei til et riktig sted.

Jeg er også slik at jeg bekymrer meg mye for hva andre skal tenke og gjøre mot meg. Skulle møte noen gamle venner som jeg ikke hadde sett på noen år, og i steden for å glede meg var jeg redd de skulle ta opp gamle flauser jeg har gjort å sagt. Som om ikke de også har gjort masse rare greier.

Tror vi tenker mer enn nødvendig på slike gamle ting og overdriver dem. Men i denne tilstanden jeg er i nå klarer jeg ikke se en uke frem i tid engang.
Avatar

Re: Great pretender

juli 9 2020 - 15:54
Det har du nok rett i. Skal prøve å huske på det.

Det meste man har gjort, kan man jo ikke få ugjort.

Håper det bedrer seg for deg etterhvert.

God ettermiddag til dere alle!
Til forsiden