Ofte føler jeg meg ensom og tom selv om jeg ikke er det, men samtidig er jeg det. Vanskelig å forklare..... Jeg vil nok si meg selv som en populær person, omringet av mange mennesker. Får mye oppmerksomhet på skolen og over sosiale medier. Når jeg er ute av rommet mitt og blant andre mennesker, føler jeg at jeg er skjult bak en maske. Smilet mitt, blir falskt og jeg kan ikke huske sist jeg faktisk var "lykkelig". Jeg føler meg tom og tung på samme tid. Ingenting gjør meg glad på samme måte som før. Jeg håper det er noen her som gjerne vil snakke med meg om dette, og som kanskje føler på noe lignende selv.

Dette er det mange som opplever, så du er ihvertfall ikke alene om den følelsen. Har du noen tanker om hva det kan komme av?

Jeg vet ikke hva dette kommer av, prøver å tenke ut hva det kan være, men finner ikke ut noe.

Da jeg gikk på videregående, ble jeg introdusert for begrepet "skuespillersamfunnet", som betegner et samfunn der alle går rundt med "masker" og gjør alt det de tror andre vil like, mens ingen egentlig liker det. Så er det jo noen som gjennomskuer denne falskheten, først underbevisst og så bevisst. Kan det være noe slikt du opplever?

Legg meg til som venn så kan vi snakke mye om det der

Men jeg forholder meg stort sett til private samtaler

Så, ballen ligger hos deg