Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Fortvilt...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Fortvilt...

juli 7 2016 - 15:58
Jeg er så sinnsykt deprimert. Føler ingenting hjelper. Medisinene hjelper ikke. Samtalene på smiso hjelper ikke fordi jeg rett og slett ikke greier å åpne meg. Min sykdom sliter på familien. Mannen får alt for mye ansvar og står ofte alene med ungene fordi jeg ikke har energi. Jeg sover enormt mye. Jeg spiser alt for mye. Jeg skader meg. Jeg vil ikke leve og ha det så vondt! Jeg vil motta behandling som funker! Men ingen mener jeg har det så ille som jeg har. Jeg jobber, følger opp alt med bhg til ungene og tar videreutdanning på deltid. Jeg kan ikke tillate meg å ta pause fra noe av dette for da går jeg i stykker. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke vil leve. Andre ganger er tankene mer direkte, og jeg tenker at jeg vil dø.
Avatar

Re: Fortvilt...

juli 12 2016 - 08:13
Når du åpner opp og kan bli møtt med forståelse så slipper en del av trykket. Det tar tid å bearbeide også, så det er ingen quick fix du kan få tilgang til dessverre.

Man vil gjerne finne bryteren og bare slå av det vonde.

Livet mitt endret seg ganske drastisk, men deler av det ble til det bedre. Jeg får ekte relasjoner fremfor å bare suse på overflaten, noe som har gitt meg mye. Det har også kostet ganske mye, og man kan vel si at det ble og til tider er et rent helvete, men likevel så dukker det opp lyspunkter her og der.

Om du får til å skrive så kan det hjelpe deg. Jeg klarte ikke å si et pip i terapi, så jeg måtte finne på noe annet. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi en har beskyttelsesmekanismer installert. Dette er fordi man er redd for seg selv, eller at man er redd for at andre skal se hvem man virkelig er.
Den biten er verst, men også den viktigste. Å klore ned de mørkeste og dypeste tankene og ta med dette vil kunne åpne opp for en dialog, for da har du på et vis åpnet deg uten å trenge å si noe.

Det er veldig vanlig å ha problemer, men folk vil helst ikke innrømme noe som helst så lenge de klarer å fungere og holde hjulene i gang. Jeg var en av dem, så jeg kjørte på til jeg fysisk ikke var i stand til å fungere lenger. Selv da nektet jeg å innrømme alt, så det tok noen år før man fikk åpnet opp mer, for jeg var livredd for å bli sperret inne og tvangsmedisinert.

Man har vel litt forskjellig frykt her og der som må overvinnes. Og det er helst slik at dersom du har folk i livet nå som ikke kan takle at du går igjennom dette, så er livet bedre foruten dem. Vi har muligheter til å bygge mer ekte relasjoner når vi innser at verden ikke er så perfekt likevel.

Avatar

Re: Fortvilt...

juli 12 2016 - 19:43
Klarer du å si fra at du ikke syns medisinene fungerer?
Klarer du å si fra at samtalene ikke fungerer? Selv om du ikke sier hvorfor?
Kanskje er det enklere å skrive ned tankene dine? Jeg har brukt det mye, men jeg har også brukt veldig lang tid på å komme til bunns i hvem/hva/hvor/hvordan.
Vet du hvorfor du ikke klarer å åpne deg? Har du kanskje ikke kjemi med samtalepartneren?
Og vet du, du kan ikke ta hensyn til hverken jobb eller utdanning akkurat nå. Nå må du fokusere på deg selv.
Avatar

RE; Fortvilt..

juli 12 2016 - 20:11
Hei, ble medlem på denne siden for 10 min siden. Vet ikke helt hvordan det fungerer.. MEN!

Har en del års erfaring innen psykiske lidelser, vil gjerne prøve å hjelpe!
Du går til psykolog? Hvor lenge? Og du går på medikamenter. Hvilke type? Om det er SSRI eller SNRI. Hvor lenge har du gått på dem?

Når du er hos behandleren, hva er det du tenker, som gjør at du ikke åpner deg?
For at behandling/terapi skal fungere optimalt, bør du være trygg å legge alle kortene på bordet. Gjør meg dog litt trist at du ikke tør å åpne deg. Vil gjerne hjelpe deg, men hadde nok vært lurt å sagt dette du skriver til din behandler. Har du gjort det? :)

Avatar

Re: Fortvilt...

juli 12 2016 - 22:49
Takk for svar..

Jeg bruker en del skriving. Kan også skrive mail til hun på smiso. Vi har veldig god kjemi, så det er ikke derfor jeg ikke greier å snakke. Jeg kan skrive til henne og åpne meg sånn sett, men i timene greier jeg ikke å si noe viktig. Det er vel en slags forsvarsmekanisme. Har gått dit siden januar.

Har time hos lege 25. juli. Da skal jeg ta opp medisinen. Har gått på Citalopram siden april. Gikk på dem i to år tidligere også (2006-2008).

Hos legen kommer jeg til å ta opp medisin (om jeg kan trappe opp mer eller bytte) og soving.. Jeg sover vanvittig mye. Det har jeg gjort i over 6 mnd..
Avatar

Re: Fortvilt...

juli 12 2016 - 23:40
Så bra at dere har kjemi. Da ville jeg absolutt prøvd å skrive til henne. Da kan hun prøve å finne bakveier inn slik at du klarer å åpne deg mer.
Skjønner veldig godt hva du mener forresten.
Og bra du har legetime snart så du får diskutert medisinen. Jeg er på fjerde varianten nå. Så av og til må man teste ut litt før man finner den som virker best.
Til forsiden