Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Fortvilet...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Fortvilet...

des 30 2016 - 17:19
Jeg har lenge kjent på det å ha det vanskelig. Det har vært mange ned og oppturer, og har vel på en måte akseptert at sånn er det.
Jeg har vært sterk i mange år nå, uten å " bryte" helt i sammen, har alltid, av en eller annen grunn klart å stoppe meg selv. Og det er vel kanskje det største hinderet mitt også, at jeg hver eneste gang skal få meg selv til å ta meg sammen.

Jeg sitter inne med så mye følelser nå, som jeg ikke klarer å få utløp for. Det knyter seg i brystet og har bare så lyst til å hyle det opp. Men det er noe som får alt til å ligge, helt usynlig for andre, men for meg tar det nesten helt knekken på meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart, det føles som jeg er på tur til å tippe helt over.

Jeg var hos psykologen i dag, hadde dobbelt time. Ikke der heller, klarer jeg å få ut alt jeg holder inni meg. Det er tungt å puste, ansiktet gjør vondt, pga alle smilene jeg må dele ut, så ingen ser at det er noe "galt" med meg.

I det siste har jeg følt på at dette gjør så ubeskrivelig vondt, jeg orker ikke å føle på det lenger. Jeg har på en måte mistet meg selv og aner egentlig ikke hvem jeg er lenger, eller hva jeg vil. Jeg vil bare ikke ha det sånn som jeg har det nå...
Avatar

Re: Fortvilet...

des 30 2016 - 18:48
Kjære deg! Jeg kjenner meg altfor mye igjen i det du skriver, det du trenger er noen som du kan prate ordentlig med. Jeg har en venninne som meg, med angst og depresjon. Vi forstår hverandre, uten at vi egentlig trenger å si så mye. Det er det som skjer når man går lenge uten å snakke med noen som forstår. Jeg går til psykolog, men det funker ikke for meg. Det som funker for meg er å snakke med hun venninnen som forstår. Jeg føler ikke at psykologen forstår.

Hvis du vil ha noen å snakke med, som kanskje forstår det du føler uten at du trenger å si så mye. Kan den personen godt være meg!
Avatar

Re: Fortvilet...

des 30 2016 - 19:28
Jeg kjenner meg også godt igjen i dette, så du er i hvertfall ikke alene om det! Skjønner utrolig godt at dette er en vanskelig følelse å sitte med. Har ingen råd desverre, siden jeg er i samme situasjon selv.
Avatar

så bra....

des 31 2016 - 02:51
at du skriver her da! Nå er du iallfall ærlig og sier tingene som de er, og det er akkurat det som må til. Jeg tror ikke det er riktig at vi skal ta oss så mye sammen og dele ut smil i øst og vest, som du sier, når det ikke er det vi trenger. Det er lov å være fortvilet og si det, det er lov å si at man ikke orker mer....og jeg tenker at det er hundre måter å gjøre det på.....for noen hjelper det med psykolog, for andre en venninne, en tredje trenger å skrive ting ned....og noen trenger både det ene og det andre. Det som er viktig, er at man begynner et sted, og nå har du begynt her....og så kan du prøve å legge merke til hva som hjelper, og hva som ikke hjelper. Så gjør du mer av det som hjelper, og mindre av det som ikke hjelper. Det kan også være forskjellige ting som hjelper forskjellige dager. Men det er viktig å kjenne etter: hva trenger jeg i dag? Hvem kan jeg henvende meg til for å få det jeg trenger? Hvem vil forstå dette? Noen dager kan det være fint å lese en bok som handler om det temaet du er opptatt av. Mange andre har helt sikkert opplevd en del av det samme som deg. Da kan det være fint å lese om det , for å få bekrefta at man slett ikke er så unormal,og kanskje kan man også få tips til hvordan man kan komme seg videre. Stå på!
Til forsiden