Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Fortelle psykolog? -selvskading

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Fortelle psykolog? -selvskading

mars 13 2017 - 02:11
Hei! Jeg er en 18 år gammel jente, som egentlig bare lurer på noen småting. Jeg er ganske ny på disse forumene, så jeg beklager hvis jeg gjør noe på feil måte, eller sier for mye eller ja, heh...

Jeg har gått til psykolog i kanskje 5 måneder nå. Perioden før jeg ble sendt til psykolog var fylt med depresjon, mørke, kaos, selvskading, angst og utvikling av en spiseforstyrrelse (i form av bulimi, men uten overspising). Etter kanskje ni måneder ble jeg sendt til psykolog sv mine foreldre.
Jeg føler egentlig ikke at dette har hjelpt på min depresjon, men det har hjulpet meg på å forstå mer av mine egne tanker..
Men tingen er den, at nå begynner ting å gå samme veien som det var før jeg fikk hjelp.. Jeg ser mørkt på alt, og føler det egentlig som om jeg har forlatt min egen kropp, og at jeg nå bare er et skall.
Jeg føler egentlig at jeg har situasjonen under kontroll, men samtidig så skjønner jeg at jeg har nok ikke det... Jeg har selvskadet, og er egentlig ganske redd for at ting skal bli like gale som de ble sit gang. Mitt spørsmål er egentlig: hvordan forteller jeg dette til min psykolog?
Er det andre som har vert i lignende situasjon-der de ikke helt tør å si alt?
Jeg er litt usikker, men jeg tror jeg trenger noen å snakke med, så vist noen har vert i lignende livssituasjon som meg, så hadde det vert fint å snakke med dere.

På forhånd tusen takk :)
Avatar

Hei.

mars 13 2017 - 03:44
Jo mer du forteller, desto lettere vil det være å hjelpe deg.
Det kan helt klart være vanskelig å fremlegge seg selv som sårbar, men på sikt så er det best å kunne få ut så mye som mulig så fort som mulig for å tilpasse tilbudet du får på en best mulig måte.

Jeg brukte selv mange år på å kunne fortelle om ting, og på mange måter så kastet man bort mye verdifull tid som kunne vært brukt til bearbeiding. Dog er det i mange tilfeller vanskelig å etablere tilliten som trengs, og interpersonell kontakt vil styre hvor mye en får ut av timene. Jeg hadde i starten en psykolog som avbrøt meg hele tiden, så derfor sluttet jeg å si noe fordi jeg fikk aldri komme til poenget uansett. Dermed ble deler av hjernen automatisk satt i lås. Noe som gjorde den videre prosessen meget utfordrende.
Andre igjen hadde en fremtoning som gjorde at jeg ikke hadde tillit til dem, så da ble det også umulig å få sagt noe.

Problemet også med å være i et ukjent rom med noen man knapt vet hva heter og sitte under tidspress og skulle fortelle om ting som plager en langt inn i sjela er vanskelig. En ønsker ikke å bryte sammen og så måtte gå ut igjennom en masse folk for å komme seg hjem etterpå mens man da fortsatt er i en sårbar posisjon.
Ting er liksom ikke helt godt lagt opp for hvordan vi fungerer som mennesker.

Avatar

Re: Fortelle psykolog? -selvskading

mars 13 2017 - 08:02
Hva med å skrive det ned og gi det til behandler? Så får du likevel formidlet det om du sliter med å få ut ordene. Og da kan psykolog prøve å stake ut en vei med utgangspunkt i best mulig informasjon om situasjonen din.
Husk at behandlere har hørt alle disse tingene før, gjennom andre pasienter. De vet også at folk oppsøker hjelp fordi de sliter. Disse tingene er normalen for dem, og de blir ikke så lett sjokkert eller satt ut.
Du fortalte veldig fint til oss. Jeg synes du skal dele det samme med psykologen, og så tar dere det derfra.
Avatar

Hei!

mars 17 2017 - 23:57
Hei! Jeg er selv jente og er 17 år. Kjenner meg veldig mye av det du skriver. Jeg har nå gått til BUP i over et år nå. Jeg har depresjon og angst og driver med selvskading. Det kom til et punkt hvor behandleren min på BUP spurte om jeg skadet meg, men jeg sa det også. Når hun visste det kunne vi jo da finne nye alternativer. Det er fremgang men selvfølgelig er det noe som henger igjen.
Legg meg gjerne til som venn hvis du vil chatte!
Til forsiden