Lurer på om noen har noen tips med å dele sine mørkeste tanker med nære venner/familie. Det er ikke en celle i kroppen min som har lyst til å si det, men jeg vet at det er starten på bedringens vei. For øyeblikket virker det fysisk umulig for disse ordene å komme ut av munnen min, og er i tillegg ganske redd for alt som kan skje etter jeg har fortalt om hvordan jeg har det. På forhånd takk.

Hvis det er fysisk umulig for ordene å komme ut av munnen, så ville jeg tolket det som om at kroppen din gir beskjed om at de ordene ikke skal ut av munnen din. Stol på kroppen, den vet hva den gjør, men tankene gjør ikke alltid det!

Hei!
Jeg har gode erfaringer når det gjelder å snakke om hvordan en har det. Hvis du har noen familiemedlemmer du kjenner deg trygg på å snakke med/nære venner så vil jeg så absolutt anbefale deg å dele det du strever med. Det er så ufattelig slitsomt å være helt alene om å vite. Det er et skikkelig ensomt sted å stå. Jeg kom meg i gang med å dele etter at svigerinnen min spurte hvordan jeg hadde det. Jeg sa rett og slett at det ikke var så bra, og så kom resten av seg selv. Uansett hvem du snakker med - jeg håper inderlig du finner noen du kan dele dette med. Da er så mye gjort, og en ny vei vil begynne å vise seg for deg.
Lykke til så veldig masse. Jeg heier på deg!

Hvis du trenger noen å snakke med TS så ta gjerne kontakt med meg. Dette gjelder også andre som sliter.

Jeg holdt selv på å gi opp livet pga intense selvmordstanker. I dag har jeg det bedre, og vil gjerne hjelpe andre.

Hei, du skal selvfølgelig kjenne på dette her helt selv om hva som føles naturlig/trygt for deg. men kan anbefale å få lettet på trykket på det sterkeste. Hilsen m29 med 2 forsøk å mye historikk rundt selvskading og bedriten tankegang. Så var det faktisk så teit som det enn hørres ut det å åpne seg å fortelle litt rundt dette som hjalp meg hvertfall.
Stå på, ting kan bli bedre. det blir uansett ikke bedre av å ikke foreta seg noe. så hva som helst stort eller smått kan være med å tippe det i rett retning.