Hei, føler mere å mere att tiden min renner ut, det gjør meg både redd og lettet, jeg har tilbud om hjelp men tror ikke jeg kommer til å ta det.

Trist å høre at du har det så dårlig. Hvordan dårlig da kan jeg spørre? Er det ikke lurt å ta imot hjelp?

Det kommer ikke til å være så mørkt for alltid. Jeg vet det er tungt, men jeg bruker å rette fokus mot de små tingene i livet som faktisk er bra. Det som er bra hos deg nå er at du har dette tilbudet, og det syns jeg du skal gripe før du tar noen videre avgjørelser. Å snakke ut hjelper og lindrer mye. I mellomtiden - skriv gjerne her. Hva slags hjelp er du blitt tilbudt, og hva slags vonde tanker er det du går og bærer på?

Nå har jeg gått i ca 15år å slitt, har hatt gode perioder men det har blitt mye i det siste, føler jeg kjemper mot en fiende jeg ikke kan vinne over, jeg er akkurat nå innlagt på psykiatrisk, men føler jeg er en byrde å vurderer å skrive meg ut, ser ikke noe lys lengre, nå føler jeg att jeg har kjempet for lenge å all motstand er knust, vet ikke om jeg har mere kamp i meg

Synes du skal si til de som jobber på psykiatrisk hvordan du har det og at du føler deg som en byrde der, det er faktisk jobben deres å få deg til å føle deg velkommen der! Eller du kan vise dem innleggene dine her.

Tvi, tvi!

meget bra akershus
meget gode råd
tenk deg heller hvilken byrde du vil bli
om du tar ditt eget liv
jeg kjenner deg ikke
ditt nettverk og familie osv
men prater av bitter erfaring
alle har noen
og husk pytagoras kloke ord
ALT ER I FORANDRING