I 2010 ble det slutt med eksen min. Forholdet varte bare to år, og vi var begge 30 år da. For meg var det vel egentlig det første ordentlige forholdet jeg har hatt. Hadde vært bortpå et antall damer før det, men aldri vært i et forhold. Men etter det forholdet har jeg aldri kommet meg videre. Hun fant seg en ny etter et halvt års tid, men livet mitt har ikke beveget seg en centimeter etter det. Via nettsider og apper har jeg sikkert møtt femti damer siden da, men bare en forsvinnende andel av dem ønsket å se meg mer etter første møte - og det er jo naturligvis ikke de jeg syntes var særlig interessante. For lenge siden skjønte jeg at ei ny dame var eneste måte jeg kunne komme meg videre på, men det lykkes jo faen ikke. "Følte ingen gnist", "kjente ingen kjemi" og alle slags varianter av det der har jeg hørt så mye av at jeg kaster opp snart.

Etter å ha blitt avvist av de første gangene tenkte jeg at det bare var tilfeldig. Jeg hadde jo møtt eksen på nett, og det gikk rimelig raskt. Men årene gikk, og 12 år senere sitter jeg her og har vel egentlig bare blitt en god gammeldags incel - med null tiltakslyst og selvmordstanker hver eneste dag. Hadde jeg sovnet inn i natt skulle jeg vært hjertelig takknemlig. Tenker på eksen hver enste dag, men følger henne ikke på FB eller noe sånt. Jeg stolte på magefølelsen om at hun ikke var riktig for meg, og jeg kunne virkelig ikke tatt mer feil. Hun elsket meg høyere enn noe, og sa det ofte, og jeg forstår ikke hva jeg tenkte på som trodde at jeg skulle finne noe bedre enn henne. Hun delte til og med flere av mine sære interesser. Fatter ikke hva jeg tenkte.

Jeg begynte å gå til psykolog etter et par år, og etter det har det blitt tre til - både private og offentlige. Men alle sammen avslutter etter hvert fordi de kan jo ikke finne ei dame til meg - og da er de bare dyre samtalepartnere. Det som holder meg oppe er egentllig bare jobben som jeg liker godt. Har for så vidt venner også, men de er jo etablerte alle sammen, så det hjelper meg egentlig ingenting bortsett fra at det kan være trivelig å slå ihjel tid med dem av og til. Kunne tenkt meg barn også, men det toget har også begynt å forlate stasjonen for alvor, og det gjør meg bare enda mer trist.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men følte bare for å skrive noe.

Hei! Godt tips til deg - trene og gjøre noe som gir deg velvære - det fungerer for mange.. :)

Har du prøvd å si det til henne? :)

Takk for svar :)

Jeg trener kampsport flere ganger i uka, så formen er for så vidt grei, men det hjelper jo ikke på det egentlige problemet.

Hun vet fra før at jeg angrer, men det var jo bare i perioden rett etter bruddet. Hun vet ingenting om at jeg aldri har kommet meg videre. Jeg vil ikke takle å møte henne eller snakke med henne. Da vil jeg bare bryte sammen med én gang. Og det vil jo uansett ikke endre noe ettersom hun har hatt mann og flere unger i flere år allerede.

For å være helt ærlig så hater jeg svaret du fikk om at det bare er å trene eller gjøre noe velvære greier så blir dette bedre. Ikke at jeg tror det var vondt ment - men et helt ubrukelig råd.
Grunnen til at du føler det slik er jo fordi du er ekstremt ensom. Du ønsker deg en familie, og du får på en måte ikke engang snekret ned den første spikeren i dette huset.
Jeg tror også det vil være dumt å snakke med henne om dette. Hva skulle det ført til? Hun kan muligens svare noe avvisende osv. som bare vil gjøre det vonde verre. Istedet tror jeg du kan ha utbytte av å snakke til deg selv om det på en ny måte - "jeg er glad for at den personen jeg er glad i har det fint. Jeg er glad for henne".

Også ikke gi opp kampen med å finne en ny partner selv. Nå har jeg ikke så mye erfaring med å finne dates på nettet, men jeg ville i hvert fall ikke brukt Tinder osv. der enkelte damer rett og slett blir gira over tanken på at de kan velge og vrake i menn, og være spydige og avvisende mot dem. Kanskje poste "temper tantrums" som de mener en eller annen har hatt for latterliggjøring på sosiale medier. Holde seg unna.

Det er ingen her som har svart at det "bare" er å trene eller å gjøre noe velvære greier "så blir dette bedre" - det er en tolkning DU legger i utsagnet.

å skrive at man "hater" andres velmente råd. Trening er et ypperlig råd, selv om det ikke har løst problemene til M43, så føler han seg trolig litt bedre enn hvis han ikke hadde trent.

Er det overhode ikke lov til å ha og si sin mening her inne uten at div personer må gå til negativt motsvar til vedkommende??
Bare et spørsmål, og blir spendt på svaret da!!!

Hva som er lov eller ikke her inne fremgår av forumreglene. Har du grunnlag for å hevde at noen bryter dem, kan du rapportere vedkommende.

Har sett at det er div som går igjen her..
Noe også Frikar.1 tok opp ..
Bare en påminning..)

Helt enig i at det ikke går an å "hate" andres råd og meninger, det må være rom for alle meninger så lenge de ikke skader andre, som det å si at man hater meningene deres vil gjøre.

Frikar.1 (også kjent som Frikar 2) fulgte aldri opp sin egen diskusjon, så da vet vi hva den _egentlig_ handlet om. Bare en påminning...

Vedkommende ( Frikar. 1 eller 2 ...)
Har vel skjønt hvor en havner om en går i dialog med deg..
Ikke vet jeg.:)

Så bra! Hvor havner man da?

Skrev jo.. ikke vet jeg..:)
Du er vel den som vet det .

Det er du som har trukket "Frikar 2" inn i denne tråden... Så da må det jo være noe du vet om saksforholdet.

Men egentlig burde vi ta denne dialogen i en egen tråd for ikke å spore av fra temaet.

Kjære deg...
Repeterer kun det jeg har LEST her inne..:)

Ja, det har vi allerede observert. Noe mer du har å melde når du først er i gang?