Jeg har det så utrolig tungt og vanskelig. Lever bare for å eksistere og er så utrolig sliten og lei nå. Det startet med etter samlivsbrudd ifjor. Etter det så har jeg følt meg verdiløs og som et null. Det var hun som slo opp. Hører ikke noe særlig fra folk heller. Jeg prøvd å få litt kontakt med xen min igjen. Noen ganger så har henne svart og noen ganger ikke. Vet hun også har det vanskelig. Hun sa at det var mulighet å møtes igjen til våren men,vet ikke helt hva jeg skal tro om blir noe av eller ikke. Jeg føler meg ofte utmattet og sliten pga ser ofte ikke så lyst på livet. Jeg har tenkt ofte at hvis jeg vil dø så kan jeg vell det. Det er så slitsomt og deprimerende. Det gjør ofte veldig vondt. Skjærer i mitt hjerte. Jeg leste i en sånn femte sans bok som min far har skrevet i. Der tenkte jeg på at det står datoen som jeg døde på. Jeg orker virkelig ikke mer. Har opplevd nok elendighet nå. Tenker på at det er nok nå....

Har du noen å snakke med? Tenker typ psykolog eller psykiatrisk sykepleier? Det kan være veldig greit å ha noen å snakke med.
Uansett så er du ikke et null, og INGEN har det bedre uten DEG. Selv om det kan føles sån til tider.
Ønsker deg alt godt, og håper ting ordner seg for deg!

Går til dps og har vernepleier. Takk for at du sier at jeg ikke er et null. Bare føles ofte sånn pga er veldig mye alene og ensom.