Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Føler for å skade meg selv

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Føler for å skade meg selv

sep 17 2016 - 20:31
Hjelp, jeg får anfall av trang for å skade meg selv. Noen andre som har opplevd lignende?
Hva skal jeg gjøre??
Føler jeg befinner meg i en håpløs situasjon.
Avatar

Re: Føler for å skade meg selv

sep 17 2016 - 20:58
Brukte å få sånne tvangstanger plutselig, hele tiden, bare om selvmord istedefor. Når jeg begynte å tenke på det, så var det liksom ingen av knapp, og kunne tenke på det konstant I timevis, dagevis.

Trangen blei så stor som regel at jeg ofte levde på kanten av å gi opp. Kunne være I godt humør ei lita stund, så 10 minuter senere satt jeg med kniven I handa og ville ingen ting anna en å enten dø, eller at tankene skulle gå bort, eller dø for at tankene skulle gå bort.

Som regel så var det eneste som kunne stoppe den tankegangen, at noen jeg kjente kom å tilbringte litt tid med meg, eller noe helsepersonell (miljøterapeut osv.), eller så måtte det bli innleggelse. Noen ganger drakk jeg meg bare sørpe full, eller tok noen sovepiller, så tvang meg selv I søvn. Ikke så smart...
Noen ganger skadet jeg meg litt, men aldri så mye, stumping av sigarett I handa, litt skjæring med kniv.
Det var en stund hvor jeg ikke lengre husket hvordan det var å ikke være suicidal.

Till syvende og sist, det som hjalp var vell å forandre på livssituasjonen som gjorde at jeg ble sånn I utgangspunktet, som var å sitte alene og isolere meg selv I leiligheta, med null kontakt med familie, og lite venner. Bare satt alene foran PCn hele dagen, og spilte spill og surfa på Internett. Hadde gjort det I over 10 år, hele livet egentlig, till en grad.

Jeg flytta till søstra mi I en helt annen by, drar ut av huset så ofte jeg kan, prøver å unngå å havne I den samme fella igjen.
Har ikke hatt en selvmordstanke på flere uker nå :)
Kanskje det bare er midlertidig, men det er ihvertfall håp for forbedring.
Hvis patetiske meg kan klare det, så er jeg sikker på at det er håp for deg også :)

Alt som mangler nå er bare å finne noen venner å tilbringe tid med. (Hei, hvis noen bor I Sarpsborg/Fredrikstad området, skriv till meg da for F#&%.)

Håper at det går bra med deg, skriv till meg om du vill snakke...

Klem.
Avatar

Hei

sep 17 2016 - 21:43
Jeg bor i Oslo. Merker det samme med at det er noe jeg ikke kan styre. Plutselig kommer det bare en intens følelse med et behov for selvskading. Så plutselig går det over og jeg merker ingenting. Så 10 minutter senere er det igang igjen med en intens følese for selvskaden som jeg må streve for og unngå. Jeg blir litt redd og skremt av og ha det sånn, fordi jeg kjenner jeg ikke har helt kontroll.
Avatar

Ja

sep 17 2016 - 22:04
Frykta for å miste kontroll er en del av det værste, den tiden når jeg virkelig hadde lyst å leve, men va ikke sikker på om jeg kunne kontrollere meg selv lenger. Da var jeg redd.
Så var jeg redd etterpå, når tvangstankene var over, for neste gangen det skulle skje.
Trur egentlig at å ha den frykta inni seg hele tia, gjør ting verre. Som en ond syklus man må bryte ut av.
Vet ikke om det er sånn du opplever det, eller hva jeg kan si for å hjelpe...
Avatar

:)

sep 17 2016 - 22:28
Takk, jeg forstår hva du mener. Den frykten gjør det nok verre. En vond sirkel ja. Bare vanskelig og komme ut av når man først er i det. Men håper på en bedre dag i morgen :)
Avatar

Selvskading

sep 19 2016 - 17:27
Husker en gang jeg slet med bacheloroppgaven og ville skade meg selv fordi jeg ikke fikk det til. Jeg begynte å stikke meg selv i handa med gaffel. Dette diskuterte jeg med psykologen som jeg hadde da. Han mente det var mitt sinne mot familiemedlemmet som misbrukte min søster seksuelt, som jeg egentlig ville og burde ta ut sinnet på.

Da jeg forsto det hadde jeg ikke samme behov for selvskading. Likevel merker jeg at jeg nå, mange år senere begynner å få lignende tanker. Et familiemedlem har hatt et forhold med en annen kvinne i rundt tre år. Ok.. sier det. Det er pappa. Har løyet for oss alle. Er så sint. Rasende. Og finner selvskadingsmuligheter ved å ikke spise.. har fått meg en app der alt jeg spiser noteres, slik at jeg ikke fristes til å sulte meg for mye.

Husk at reaksjonen vi har kanskje har en annen årsak enn vi tror. Er glad jeg har gått til psykolog før

Lykke til
Til forsiden