Hei. Jeg er en mann på 42 år som har havnet i et økonomiskuføre. Dette tærer på kroppen og min mentale helse.Tenker stadig på å ta mitt liv da alt føles håpløst. Googler hvilke medisiner som er best egnet, tegner tegninger av drukning og henginger. Tegner detaljerte gravsteiner med navnet mitt. Vet ikke hvor grensen går når man bør ha hjelp. Når jeg prøver å tenke på sorgen jeg vil påføre mine etterlatte ved å ta mitt liv føler jeg ingenting. Alt jeg tenker på er døden og komme meg unna mine problemer.

Det er akkurat min situasjon. Jeg vil leve og bli sterk , men døden skal kanskje være sterkere.

Økonomisk uføre suger. Det ser ut til at alle klarer seg og har det kjempebra, og du sitter med regningbunken og tenker hvordan penger skal strekke til. Du spiser ikke hva du har lyst til, du går i slitte klær og det gjør vondt å fylle tanken på bilen. Jeg har vært der, jeg er fortsatt litt der.

Det virker håpløst fordi det akkurat her og nå kan være håpløst. Det finnes ikke raske løsninger, det er ikke noen måte å unngå problemene på. Du må bare imøtekomme dem, en av gangen, sakte men sikkert. Først unngå lønnstrekk, deretter ikke skylde penger til staten, og deretter alt det andre.

Jeg hadde så gjerne gitt dere en klem. Jeg hadde så gjerne tatt imot en klem fra dere. Dere er sett, dere er hørt. Dere er her for en grunn.

Jeg er litt ute av det verste nå, men måtte betale i ensomhet. Er ikke godt selskap når du ikke har en fin ferie å fortelle om. Skjønner det fullt ut. Er ikke morsom, er langt fra perfekt.

Men, vi er her, og vi har kommet for å bli.

Det ordner seg. Du kommer til å ordne deg, selv om du ikke vet hvordan akkurat nå.

Klem fra meg.

Vanskelig sikkert..Men hvorfor skal la andre definere man ikke er bra fordi man ikkevhar råd a dra på ting?Det er overdrevet forbruk mange ..»driver med det»..uten å tenke på konsekvenser....Lykken er ikke i materielle ting og spise ute ,dra på ferier i utlandet osv..Finn lykken innenfra..du har en tøffsituasjon nå ekonomisk men og mulighet å kjenne deg selv bedre ..uten så mye «pynt» og « pryl på deg og tilværelsen..Du klarer deg med mindre materiell ,voks åndelig,Finn næring for kropp og sjel igjennom å dyrke en sunn vane....Det blir bedre....det tar tid!:)Tenk hva har du lært av dette..Du kommer sterkere ut av dette uansett...Snu tankegangen og se på det som en lekse er gitt for å begrense en overforbruk du har vært i..Klem!:)Det blir bedre!Tenk at det er mange som har lite og lykkelige nok for det..Mange kjøper brukte klær,er ikke mer på alt og likevel smiler og er fornøyde nok..fordi de finner glede i enkle ting og kjenner seg bedre innerst inne og er nær sitt indre med omsorg ,hod indre dialog!Du klarer deg ..»Venner»som stenger ute pga ekonomi..er ikke ekte venner..like greit de «forsvinner» ut av perspektiv!!!Tenk fra biologisk perspektiv og..desto mer man har og forbruker..desto mer man vil ha..(for å føle seg «lykkelig»)...pga dopamin nivået i hjernen måljeger og øke med hver større og større forbruk.Bobbla sprekker til slutt for de som overforbruker(det kalles kjøpe seg falsk lykke?)Ekte lykke bygges sakte og å dyrke sine åndelige krefter og selvkontroll for å skape mer harmoni og trygghet i sitt eget liv.:)Det blir bedre!:)Don’t despair!:)Lykke til!:)