Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Faenskap.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Faenskap.

mars 15 2016 - 03:57
Nå er dette en veldig rotete tekst. men jeg ville skrive det slik som det kommer fram i hodet mitt.

ok, slik har jeg det nå. jeg utsetter og gå og legge meg, fordi da kommer morgendagen fortere. jeg er redd for at jeg ikke skal klare noen av examene, jeg er redd for å prøve på lekser fordi jeg vet at jeg ikke får de til. jeg hadde ette sammenbrudd på skolen her om dagen, der alt det som skjedde på vgs og skammen for det kom tilbake, jeg var uta av "drift" i 1 time ca, med gråt og sinne. mange dager har jeg ringt og sagt at jeg er syk og ikke kan komme på skolen. men jeg bare har ikke styrke til og gå. når folk spør hva jeg gjør(jobb\skole) så skjemmes jeg, jeg er 25 snart 26 og går på vgs, jeg skulle vært ferdig med en master nå. når jeg er alene så er det ingenting som er spessielt underholdene eller gøy og gjøre, alt blir kjedelig etter kort stund, ingenting er gøy. det eneste som er skikkelig artig er og være sammen med vennene. men det skjer ikke mer enn 1 til 2 ganger i uka. ellers så føler jeg meg "tom". jeg bruker timesvis på og se på film og tvserier for og glemme hva som egentlig må gjøres(lekser, vasking, osv). de dagene jeg ikke drar på skolen fordi jeg ikke klarer så hater jeg meg selv, vond smak i munnen. jeg går da og spiller data eller ser på tv. jeg spiller ting som jeg er "god" til. (uekte mestring woho..) Jeg har ikke vært forelska i noen på 5 år. jeg møter artige jenter, vi treffes osv. men jeg får aldri følelser for de. jeg har prøvd. jeg merker at jeg forandrer meg, spessielt når jeg er på jobb. jeg blir alt for fort sint og har ikke tålmodighet lengre. jeg vil slutte. nå så skal jeg egentlig skrive en tekst i norsk som innlevering. men vet at hvis jeg setter meg og prøver på det sp kommer jeg bare til og begynne og grine. bli sint. ha lyst til og knuse dataen, tenne på skolesekken. jeg har en søster som er genial. har en master i Biologi. hadde perfekt vitnemål fra vgs. jeg... ikke så mye. jeg er redd for at mor og far tenker på dette også. og presset som kommer med det. deretter så er det presset for og klare noe og vise det til venner og kjente i min sirkel. så er det presset på hva samfunnet sier at jeg skulle ha klart fram til nå. ut i fra hva jeg har klart i livet så har jeg kommet meg akuratt like langt som jeg hadde når jeg var 17. jeg har ikke gjort en dritt siden. vitnemål fra vgs. nei, førerkort. nei, kjæreste. nei. ......... noen ganger vil jeg bare at alt dette presset skal bort. og at jeg skal få sitte hjemme alene uten at jeg skal ha dårlig samvittighet for det. ofte har jegskyllt og jeg vet ikke om det er sant, på dyseleksien for alt dette. og at det ikke er min feil. jeg ble ikke påvist at jeg hadde dysleksi før 2.året på vgs. dette var helt jævlig flaut, analfabet, idiot, tosk. jeg er faen meg utvikslingshemma.. såklart jeg ikke ville bli satt i en klasse for folk med lære og skrivevansker. folk sa at det ikke betydde noen ting, at folk ikke kom til og se på meg anderledes. men såklart de komtil og gjøre. jeg gjorde jo det selv!. hvis jeg syntes de som gikk i de klassene var "rare, ofte mindre inteligent" så hvorfor skulle ikke andre gjøre det også. så jeg er en analfabet, som ikke kan noen annet en pcspill. som har som høydepunkt og møte venner som får meg til og føles som en taper og drikke meg drita med de en til to ganger i uka. og har jeg kasta bort 7-8-9 år og utallig med penger.. har lyst til og knuse noe.

trenger jeg hjelp? eller er dette normalt?
Avatar

Re: Faenskap.

mars 15 2016 - 08:58
Nei, kjære du, dette er ikke normalt. Man skal ikke gå rundt og hate seg selv fordi man ikke har fått til det "alle andre" har fått til. Du trenger noen å snakke med, noen som kan fortelle deg at du er mer enn god nok som du er og at du fortjener å ha det bra, fordi du er et godt menneske med så mye å gi. Jeg synes at du skal kontakte fastlegen din og fortelle hvordan du har det, så vil nok legen henvise deg videre til en psykolog eller noen andre du kan snakke med.

Stor klem fra meg
Avatar

Re: Faenskap.

mars 16 2016 - 08:33
Så klart er ikke dette normalt! Eller, i en deprimert person sin hverdag er det nok normalt. For meg høres det normalt ut, fordi jeg selv har det slik til en viss grad (vi er jo forskjellige, sant). Men hvem bryr seg om hva som er normalt og ikke normalt, alle har jo forskjellige syn på hva som er hva.

Føler du selv at du trenger hjelp? Det høres ut som du har behov for noen å snakke med og da er jo psykolog et alternativ. Det virker som om du trenger hjelp til å få orden på de negative tankemønstrene dine. Det er trist å høre at du føler deg slik, at du sammenligner deg med søsteren din og føler at det eneste du kan er å spille PC-spill. Jeg kan ikke med å spille PC-spill, jeg. Jeg syns det er avansert og vanskelig, får det rett og slett ikke til. Det krever sin intelligens å spile et spill, tro det eller ei, men du undervurderer det fordi du er god til det og flink til det. En egenskap de fleste deprimerte har, de ser ikke det gode de gjør, bare det dårlige.

Det er tydelig at du er ganske langt nede og jeg håper du søker hjelp.. Du kan få henvisning til psykolog gjennom fastlegen din, jeg tror virkelig du trenger det. Å få sortere tankene dine, skaffe deg litt motivasjon til å faktisk leve livet og bli bevisst på at du er et unikt individ akkurat som alle andre, som har både sterke og svake sider, positive og negative sider. Du sier at du egentlig skulle vært ferdig med en master nå. Hvor mange på din alder tror du sitter med samme følelsen? Ganske mange. Hvor mange på din alder sitter uten en master? Ganske mange. Jeg vet ikke om det hjelper deg å vite at du ikke er alene, for noen gir det ikke mening, men kan være greit å vite det uansett.

Dette med at du ikke får følelser for andre kan henge sammen med at du ikke er glad i deg selv. Jeg hører stadig vekk at man kan ikke elske andre om man ikke elsker seg selv, og tenker at det til en viss grad faktisk stemmer. Og om man i tillegg er deprimert kan det være vanskelig å slippe de gode følelsene frem, man begraver dem på en måte bakerst i hodet. Du finner deg ei dame en dag, det er jeg helt sikker på, men ikke akkurat nå når du har det slik. Du må ta vare på deg selv og bli glad i deg selv! Så vil du se et hav av muligheter!
Avatar

Re: Faenskap.

mars 16 2016 - 23:23
jeg har legetime snart. takk for svar.
Til forsiden