Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

F33.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

F33.

nov 13 2020 - 15:12
Tilbakevendende lidelse, er det noe håp? Jeg har slitt med dette nå inn i det 6 året. Det er noe med diagnose navnet, noe med uansett hvilken kamp jeg kjemper så havner jeg tilbake her. Det er stabilt, men ustabilt. Jeg vet ting blir bedre, men de blir alltid verre igjen. Hjernen min er på kjør hele tiden, lengter etter å finne metoder for å bedre ting. Jeg finner løsninger, men uansett hvordan ting ender opp så er jeg enda ikke hel, det er noe mørkt inni meg. Vinteren kommer nå og den blir lang, ensom og trist. Kanskje jeg kan finne noe skjønnhet i det, I vært fall midlertidig.

Mann/22 uten mening.
Avatar

Re: F33.

nov 13 2020 - 15:15
Hva er F33?
Avatar

RE: Frikar-1

nov 13 2020 - 15:19
Det er koden som blir oppgitt i helse journalene. Fra F32 til 34 innenfor lidelser om depresjon.
Avatar

forståelse

nov 13 2020 - 22:37
ja mørket kommer alltid tilbake
men det gjør også lyset
vi må prøve å se
glasset som halvfullt
og ikke halvtomt
og husk som en sa:
bryteren til lyset
står i mørket
men vit jeg tenker på deg
og heier på deg også!
Avatar

Re: Aliengang72

nov 19 2020 - 18:33
Hvis verdien av glede og smerte var lik, så hadde det ikke vært et spørsmål engang.

Det fungerer heller ikke med logikk, disse følelsene vi har er utenfor vår kontroll. Visse mennesker er heldige nok til å ikke få dem, men de setter ikke pris på det.

Jeg mener ikke å være slem, men andres omtanke hjelper ikke.

Hvis ikke omtanke eller logikk fungerer, hvor foreligger da neste antagelse?
Avatar

Re: Trondheim2020

nov 19 2020 - 18:57
Jeg har merket et mønster, når jeg går gjennom notatene fra mine samtaletimer så nevner jeg det alltid cirka 1-2 uker i forveien.

Hvordan, er vel en økt «uheldig» grublings eller tankemønster slik som min psykolog liker å si det.

Jeg har prøvd å imøtekomme tankene med forskjellige filosofier og det fungerer helt til jeg blir sliten. Vi blir alle slitne og det første som ryker da er murene vi har bygd.
Avatar

RE TH2020

nov 19 2020 - 19:46
Du blir vant til det på et vis, men det er forskjeller i fysiske og mentale aspekter innen dette. Du beholder de fysiske symptomene som å bli utslitt- men det mentale er ikke like ukjent. Det blir som å kjøre en karusell du allerede har kjørt 10 ganger, du vet hva som skjer men du får uansett ‘magesug’ når fallet kommer.

I min egen sak er jeg usikker på om hypnose er mulig, skeptikeren inni meg stoler ikke på slikt som gjør meg usikker på om jeg kan få den type ‘ro’ uten form for medikamenter.

Jeg tenker det er umulig for meg å komme helt unna svadaen, etter så mange år ligger det i underbevistheten min- ACT virker fint hvis man klarer å opprettholde en viss tankegang, det klarer ikke jeg siden livet mitt føles ut som det går opp og ned hele tiden.

Jeg mener ikke å virke unnvikende, jeg prøver absolutt alt som psykologen/psykiateren min anbefaler, men jeg har aldri hatt noen grunnleggende forbedring over en lengre periode. Det at jeg fremdeles har håp finner jeg mystisk.
Avatar

Re: Th2020

nov 19 2020 - 20:59
Det forstår jeg, det blir jo svært varierende ut i fra hvilken vei man kommer i fra.

Uansett takk for refleksjonene, jeg setter pris på en god samtale slik som denne.
Til forsiden