Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et støvete selvmordsbrev!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et støvete selvmordsbrev!

juni 2 2020 - 13:47
I går når jeg ryddet i huset fant jeg et selvmordsbrev som jeg skrev i fjor på denne tiden. Hadde nesten glemt det og merket umiddelbart at det skjedde noe med meg. Først kom skammen og så kom tanken på å brenne det uten å lese det.
Det var en nydelig dag på Østlandet også i går, så jeg satte meg ut i hagen. Det var så vondt å lese det brevet - så vondt å se hvordan jeg hadde det og hva jeg tenkte om de som jeg er så glad i.
Så kom minnene om alle turene jeg gikk i skogen og hvordan jeg planla å henge meg, hvordan jeg trente på løkken osv
Det var en så vond og mørk tid på alle mulige måter - så hvorfor sitter jeg her å deler dette med deg som leser? Jo, fordi jeg er sikker på at det å ta livet av seg selv ikke er veien å gå når livet er som vanskeligst. Det er klart at tanken er ganske så befriende, men det er ikke løsningen. Om man tar en dag av gangen, to skritt fram og tre tilbake en periode, så vil tiden hjelpe til med å gjøre ting litt lettere, litt lysere. Det synes jeg er fasinerende. Det er viktig å påpeke at man bør oppsøke hjelp når man ligger å kaver i mørket - får man riktig hjelp, så er sjansen stor for at jeg ikke ser deg i dødsannonsene som jeg skummer meg igjennom hver dag.
Takk for at du leste dette innlegget og del gjerne din historie med meg eller andre her inne på forumet. Er det en ting jeg har erfart, så er det at det er mye kunnskap og erfaringer her inne:)
Avatar

Re: Et støvete selvmordsbrev!

juni 2 2020 - 15:01
Forrige fredag fant jeg meg selv i en tilstand av dyp tomhet og mørke. Noe som har preget meg hele livet, men ble ekstra forsterket denne dagen. Jeg går på medisiner, og er inne til utredning, men medisinen har sine bivirkninger som noen kanskje kjenner til, dette kan gjøre ting vanskeligere for noen. I denne tilstanden begynte jeg å skrive, det som til slutt skulle være de siste ordene jeg ville gi til de rundt meg, før jeg skulle avslutte det hele. Omringet av mørke rundt meg, ensom og alene med tankene som svirret rundt i hodet og tårene langs kinnet, var det vanskelig å legge fra seg. Heldigvis finnes der folk, tjenester, venner.. noen som du kan nå ut til, det er vanskelig, du kan føle på skam og mange andre følelser. Men etter å dele min tanke med noen andre i omverden så var det noe som klikket i mitt hode. Brevet ble like fort brent som de ble skrevet, og forhåpentligvis vil det gjøre ting 'enklere' neste gang jeg finner meg selv i denne tilstanden. Det håper jeg.

Takk for at du deler din opplevelse, jeg håper at ting er blitt bedre for deg og at de blir bedre for meg også. Men det er som du sier, tiden vil hjelpe med å gjøre ting litt lettere og litt lysere. Det handler da om å gjøre alt og at man har et rammeverk rundt seg som bidrar til å hjelpe på den tyngden som følger med å gå gjennom den tiden.
Avatar

Re: Et støvete selvmordsbrev!

juni 6 2020 - 18:06
Hei på deg @blipblapblop!

Takk for at du svarte på innlegget og for at du delte litt av din historie. Jeg er glad for at du har noen gode støttespillere som hjalp deg og fikk deg på bedre tanker.
Det er rart hvordan vi klarer å svartmale alt og nærmest drukne i håpløshet. Jeg har selv hatt mange stunder hvor jeg ikke helt ser noen mening med livet og det er vondt. Skal jeg være helt ærlig så tror jeg ikke at det er jeg som skal endre verden og hadde jeg blitt borte så tror jeg det hadde gått veldig fint for menneskeheten. Når det er sagt, så merker jeg at alle disse tunge stundene får meg til å se ting på en helt annen måte når jeg kommer ut av mørket. Jeg blir for eksempel veldig følsom rundt det å bare sitte å kjenne sola varme, vinden som blåser, lukten av hav, se mennesker og tenke gode tanker om dem osv Det er da jeg føler at jeg får litt tilbakebetalt for alle de tunge tankene mine. Ser at det går i perioder, så har lært meg å leve med det uten at jeg noen gang har prøvd medisiner. Får du noen oppturer etter en vanskelig periode? Håper du har det bra og at du fortsetter å velge livet :) Ønsker deg en riktig fin sommer!
Til forsiden