Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et ødelagt menneske! Kan jeg fikses?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et ødelagt menneske! Kan jeg fikses?

jan 8 2016 - 19:04
Jente 31 her.
Er så ødelagt i hodet og sjelen!
Vet ikke hvor og hva jeg skal gjøre av meg.
Er ensom 24/7, har veldig dårlig selvtillit, har en spiseforstyrrelse jeg aldri har fått behandling for, har feilet totalt i livet. Og er naturlig nok deprimert pga alt det og fordi jeg er så mye alene og har ingen fremtidsplaner eller ønsker lenger. Har forstått at jeg aldri kommer til å få meg hverken mann eller barn. Og det er i grunnen like greit, ønsker ikke barn som skal bli like skada som meg uansett.
Men hva skal man leve for?

Kommer til å bli klin gæren om jeg går mer alene enn jeg har gjort til nå. Merker det allerede at det har skadet meg. Jeg klarer ikke omgåes normale mennesker, det føles meningsløst. Og det trekker meg ned. Minner meg på alt jeg burde hatt og hvor jeg burde vært. Styrer unna det meste men har en venninne som tvinger meg til å møte henne av og til. Jeg setter pris på det innerst inne å komme meg ut, men hun er ingen god venninne. Dessuten har hun alt jeg ikke har: et normalt og lykkelig liv. Hun kjenner ikke meg. Ingen kjenner meg. Ingen vet hvor vanskelig og håpløst livet mitt er.
Jeg skriker inni meg, men jeg smiler utenpå. Vil ikke plage noen med min smerte. Jeg vil ikke være den personen som sliter, som trekker andre ned, som folk vender ryggen til. Jeg vil ikke være meg, rett og slett. Derfor jeg vender ryggen til verden. Det er lettere å leve med. At det er mitt valg at jeg sitter her alene. Sannheten er at jeg er så redd for å feile og for å bli ditchet av folk. Jeg føler jeg ikke er bra nok for noen. Derfor velger jeg å ikke prøve. Jeg gir opp før jeg har begynt. Jeg har møtt flere bra menn gjennom livet men jeg tenker alltid at de er for bra for meg. Jeg vil ikke være en skuffelse for dem og synes de fortjener en bedre dame enn meg, en som er pen, selvsikker og normal. De burde ikke rote seg borti meg så jeg gjør dem en stor tjeneste ved å avvise de. Jeg ser så mye positivt i andre, så mye potensiale i folk. Jeg liker nesten alle mennesker jeg møter, synes de fleste har noe å komme med. Og jeg kan bli forelsket i nesten hvem som helst av menn, har så og si ingen krav. Hvor skadet er jeg ikke da? Heldigvis holder jeg meg langt unna menn og dating pga. det elendige selvbildet mitt. Så jeg slipper å gå på en smell. Og det er jo uansett greit å slippe å møte enda flere som er for bra for meg.

Jeg er forståelsesfull og oppmuntrende mot folk men ikke mot meg selv. Jeg hater meg selv og alt det jeg er. Dessuten tar jeg hele tiden dårlige valg. Jeg synes vel jeg fortjener det. Derfor er det umulig å oppnå noe som helst. Umulig å få seg venner eller kjæreste. Umulig å komme seg noe sted i livet. Når man er så skadet i hodet og sjelen. Så jeg sitter i fengselet mitt (leiligheten) og drukner mine sorger i meningsløse ting. Prøver å fylle hullene og sårene i sjelen med det som kan gi meg et midlertidig avbrekk fra det vonde og tragiske livet jeg lever.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver her.
Uten mål og mening egentlig.
Har skrevet ut min frustrasjon her før.
Men står på stedet hvil siden da, så jeg skriver igjen. Kan jeg fikses eller er det for sent? Noen som har det på samme måte?
Avatar

Re: Et ødelagt menneske! Kan jeg fikses?

jan 8 2016 - 20:03
Hei

Selv om vi er i forskjellig situasjon, kjente jeg meg igjen i mye av hva du skrev … håpløsheten, selvbildet, selvtilliten.

Du kan fikses – selv om det teknisk sett ikke er deg det er noe galt med, det er den pokkers depresjonen som ødelegger. Husk at du er ikke depresjonen din!

Jeg har ingen fasit for deg, men for meg var det et langt steg å ta å komme ut av «fengselet» og ta en kaffe og en prat med et annet menneske. Bare det å ha noe menneskelig kontakt hjalp veldig. Jeg er fullstendig klar over hvor langt det steget er. Særlig når man ikke har noen. For min del var det en tilfeldighet hvem det ble. Det var ikke en god venn. Det var en gammel bekjent jeg ikke hadde snakket med på 15 år eller så. Kanskje er det mulig å bare finne noen på facebook man ikke har pratet med siden man gikk på skolen og spørre «Hei, lenge siden sist. Ta møtes og ta en kaffe?».

Avatar

:-)

jan 8 2016 - 20:05
Sendt deg mld.
Avatar

Re: Et ødelagt menneske! Kan jeg fikses?

jan 11 2016 - 23:01
Du kan jo leve for å finne ut om du kan fikses eller ikke. Se på det som et eksperiment så har du i alle fall noe å gjøre på. Plutselig, eller gradevis, har du kansje ved eksempel bevist at du kunne fikses.
Du virker å være veldig opptatt av å ikke skuffa andre personer. Noe som gjør deg til en bra person i alle fall på det området, kansje for bra for dit eget beste. Kansje bør du bli et litt dårligere mennske og tørre å potensielt skuffe andre.
Avatar

hei

mars 30 2019 - 02:39
jeg har det likt..
send meg en meld?
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 04:04
Du trenger mennesker rundt det hjelper mye selv om du føler de ikke forstår deg for slik vil det alltid være.ingen kan forstå noen 100 prosent.høres ut som du trenger noen å prate med.Bare det å ta med iPad og sette seg på cafe og ta en kaffe kan hjelpe det og komme seg ut.Hva med støttekontakt for eks.Det betyr mye altså.Du kan finne mye glede i det.
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 04:05
Du trenger mennesker rundt det hjelper mye selv om du føler de ikke forstår deg for slik vil det alltid være.ingen kan forstå noen 100 prosent.høres ut som du trenger noen å prate med.Bare det å ta med iPad og sette seg på cafe og ta en kaffe kan hjelpe det og komme seg ut.Hva med støttekontakt for eks.Det betyr mye altså.Du kan finne mye glede i det.
Avatar

Kan bare si...

april 19 2019 - 11:23
Jeg pleide å bli lett forelsket. Men er vant til at damene til syvende og sist ikke vil ha en deprimert mann. Har masse kjærlighet å gi, men vet ikke om det er noe vits å prøve å gi den lenger. Jeg liker ikke engang lenger damer med for høy selvtillit, og blir bare knust av å høre at jeg må få høy selvtillit og alt mulig annet før jeg er bra nok for noen. Har slitt med depresjon og selvbilde hele livet. Jeg tenker på å finne meg noen hele tiden. Har vært en del på date, men det blir alltid til ingenting. Jeg ser normal ut og har bra utseende, og er snill ifølge de fleste, og de skjønner ikke at noe kan være galt. Skal nå prøve meg i jobb igjen, og kan bare håpe at det går bra. Som deg føler jeg meg ikke verdt noen ting, annet enn som psykiatrisk pasient, uten jobb og status og alt normalt. Da kan jeg kanskje bare spille med og late som jeg har selvtillit, og er en brukbar mann

Avatar

hei

april 19 2019 - 20:35
Jeg kjenner meg også igjen,jeg tror det kan hjelpe å tenke på tida før du ble deprimert,hva slags ting du likte da,og hvilke gode egenskaper du har.Du sier at du har en spiseforstyrrelse du aldri har fått behandling for,hvorfor ikke?Har du prøvd å få behandling?Har det ikke hjulpet?er det derfor du tror du ikke kan fikses?

Kanskje det finnes noen tilbud i kommunen?jeg er med på et fritidstibud innen psykisk helse,og jeg synes det er avslappende å vite at de andre der ikke er såkalt vellykkede.Det kan jo gjøre at du orker å være mer sosial.jeg vet ikke så mye om deg,så vanskelig å gi gode råd.Ikke tenk at DU må fikses,du er ikke et ødelagt menneske,men et menneske med en psykisk lidelse,og det finnes det behandling for,pluss mye egeninnsats.Du er uansett like verdifull som alle andre,selv om det ikke føles sånn.
Til forsiden