Kjære deg som sier at du er min venn. Ikke fortell meg hva jeg må eller ikke må gjøre. Ikke si til meg hva som er eller ikke er bra for meg. Du har aldri levd i min verden og vet ikke hvordan den ser ut. Du vet ikke hvor mørkt det er når sola skinner, hvor mye støy er det når det ikke finnes en eneste lyd og hvor trist en er når man smiler mest. Jeg trengen verken din forelesning eller ditt råd.
Kjære venn. Det jeg trenger er at du skal ti stille og lytte på meg. Jeg trenger din støtte og din forståelse. Din oppmuntring og en klem. "Jeg er glad i deg " og "du betyr " er som en sprøyte med 100 % ren energi for meg. Disse ordene som du tar for gitt kan løfte meg opp fra bunnen og være grunn for at jeg har det bra neste 2-3 dager.
Så væer så snill og ikke snakk med meg hvis du er min venn.

jeg forstår ut i fra
mitt ståsted i alle fall
du har det helt jævlig
jeg skal ikke forelese
vil bare si jeg håper
du finner ut av ting
at du fikser å leve
på din egen måte
at du i tilværelsen
finner din egen mening
jeg heier på deg <3