selv om vi gjør mindre galt? Eller ønsker andre godt med ord?

Er å strekke ut ei hand negativt?

Kommer an på om det er en narrehånd

Poenget ditt er..?

Kva er det du prøver å sei med denne tråden?

Hvis dette er et ja-nei spørsmål i form av en slags meningsmåling, er svaret mitt i skrivende stund : "ja".
Hvis det heller var ment som en problemstilling for diskusjon, overlater jeg det til noen andre enn meg, som helt sikkert har mer å komme med:)

jesus
sa blandt annet
guds rike er inne i dere
hjertet
er det ekte
eller ikke
der finnes ingen mal
på hva som er et godt menneske
om godhet (og ondskap) finnes
vet du nok hva du har inne i deg da

Jeg prøver å si at måten vi bedømmer andre på som bedre eller verre mennesker, ikke nødvendigvis gjenspeiler hva de virkelig har inne i seg. Utifra foreksempel hvem som i det ytre gjør mest galt eller ønsker flest mennesker "en god dag" eller " lykke til", osv

Hvis går videre på den hjelpende hånden, så var poenget mitt nærmere hvordan mange ikke egentlig har en hjelpende hånd å tilby. Det er lett å rope "lykke til" og " ønske noen alt godt" mens de henger fra en klippekant.

På den andre siden må den hengende kanskje handle mer selvopptatt og mindre glamorøst for å redde seg selv. Mens andre roper lykke til, strekker ut narrehender og ser ut som at de har mer hjerte for andre

Dette er ingen svartmaling av lykkeønskninger, gode ord og gode handlinger. Bare litt refleksjon i forhold til hvordan vi rangerer folk som mer eller mindre gode

Opplever det du sier som en kombinasjon av veldig vagt samtidig som det er veldig svart/hvitt.

Til syvende og sist så er enhver ansvarlig for seg selv. På den måten at det eneste noen kan ta ansvar for er seg selv, sine valg og sine handlinger. Dette er noe rettssystemet blant annet bygger på.

En hjelpende hånd som sier at de ønsker deg lykke til eller ønsker deg alt godt sier du. Er det en hjelpende hånd? Eller er det noen som rett og slett ønsker deg godt?
Det blir ikke sagt "la meg hjelpe deg på enhver måte jeg kan slik at du skal få det bedre". Noe som vil være en hjelpende hånd som krever alt fra litt til mye oppfølgende handling for å fullbyrde intensjonen om å hjelpe. Og en slik hjelpende hånd kan gjøre alt mulig de kan for å hjelpe, uten å nødvendigvis lykkes. Og kanskje de gir opp underveis fordi de innser at de ikke har mulighet, kompetanse, overskudd, innsyn nok til å oppnå den hjelpen de innledningsvis ønsket å gi.
Vil det i så fall gjøre de onde? Eller gjør det de til gode? Eller er det hverken eller?

Poenget er at godt og ondt er ikke et svart/hvitt fenomen som enkelt kan avgjøres med et enkelt spørsmål. Det er en veldig sammensatt og kompleks ting som avhenger av voldsomt mange faktorer. I tillegg så vil det i de fleste tilfeller være varierende hva hver enkelt anser som godt og ondt.

Men, jeg forstod deg tidligere som at du kan ha et ønske om å være djevelens advokat på den måten at du kan si ting for å provosere og at det derav kan virke som at det finnes et ønske om å evig problematisere noe. Og det er helt greit for meg, men da vil det ofte bli sånn at utfordringer blir eventyrlig mye større enn de nødvendigvis er. Noe jeg i så fall mener er trist på dine vegne. For jeg ønsker deg alt godt.
Men, det er ikke dermed sagt at jeg har noen intensjon om å ta på meg oppgaven med å gjøre alt godt for deg.

Hei, Drømpårøm. Alltid interessant

Jeg sier ting som provoserer, som jeg finner viktige å si. Altså, unngår dem ikke for å skape mest mulig fred. En overfladisk fred som ofte skyver virkeligheten under teppet. Uten at jeg setter meg til doms over dem som synes at en fredfull samtale er det aller viktigste

Jepp, alle er ansvarlige for seg selv med helt ujevne premisser. Jeg lurer på hvor mange som virkelig forstår begge de tinga på en gang

"For jeg ønsker deg alt godt.
Men, det er ikke dermed sagt at jeg har noen intensjon om å ta på meg oppgaven med å gjøre alt godt for deg."

Og jeg mener heller ikke at noen har ansvar for å fikse andres problemer. Det er en egen problemstilling, for en annen tråd. Poenget er at det er ekstremt enkelt å " ønske noen alt godt" uten å ha forstått rekkevidden av ordene. De ordene er så enkle at de kan sies uten god intensjon i det hele tatt, kun for å se god ut.


Altså, jeg tror deg og de fleste på at det er en dose genuin god intensjon der, en som er underlagt deres egen selvopptatthet.

Så la oss ta en mindre kynisk variant, en person med en normal dose samvittighet. Lett å hive ut noen gode ønsker for å føle seg bedre. Samtidig leves livet i praksis i den sedvanlige selvopptattheten som vi alle har, i en verden som favoriserer noen over andre. Hvor noen er nødt til å fremstå mer selvopptatte enn andre, og være mer selvopptatte enn de har det godt med.

Hei og hopp på deg :)

Jeg unngår ikke å si ting selv. Jeg vil i ethvert tilfelle si min mening. Av og til vil jeg allikevel moderere hvordan jeg legger frem min mening. Ikke for å unngå konflikt primært sett, men for å beholde fokus på den relevante diskusjonen.


Hvorvidt folk er klar over hvor ujevne premisser hver enkelt har i sin hverdag er for min del ikke så interessant. Jeg er veldig klar over at det er ujevne premisser og det er alt jeg kan ta ansvar for. Folk generelt får jeg ikke gjort stort med, annet enn å ta et valg om hvordan jeg vil forholde meg til de. Og personlig så forholder jeg meg slik at jeg har respekt for og anerkjenner folk generelt. Og jeg håper at de behandler meg på samme måte, noe jeg i de fleste tilfeller opplever at de gjør. I de tilfellene de ikke gjør det, så lar jeg ikke det påvirke meg stort og går videre og trekker meg vekk fra slike interaksjoner.

Det er utvilsomt enkelt å si at man ønsker noen alt godt. Og mange vil nok gjøre det "under falskt flagg".
Her kommer vi inn på et valg rett og slett. Valget mellom å tro at noen ønsker deg godt, eller å velge å tro at det er noe de sier bare for å si det.
I et slikt tilfelle så handler det hele om to mennesker. Ett menneske som sier noe og ett menneske som mottar noe som blir sagt. Det mennesket som sier noe kan være ekte eller falskt. Uavhengig av hva som er tilfellet er dette noe som står for det mennesket sin regning. Hvis det er ekte og mener det, kjempefint. Hvis det er falskt og sier det for å si det....vel, da er det en utfordring som det mennesket kan/burde ta tak i og som utelukkende står for dens regning.
Mottakeren har på samme måte et valg om å enten tro eller ikke tro på det. I min forståelse så kan vedkommende ta imot budskapet i god tro og gå lykkelig videre i sin dag med en bedre følelse. Eller det kan gå videre og gruble på om intensjonen fra den som sa det. I såfall er min påstand at vedkommende har "skapt seg en utfordring" på den måten at dette ikke er noe vedkommende kan løse. Det eneste dette mennesket kan få løst er den grunnleggende mistilliten, eller hva annet som måtte ligge til grunn, den har overfor andre mennesker.

Jeg har aldri ønsket noen godt for å ha det bedre med meg selv, det handler om å se andre og la de vite at det finnes mennesker som faktisk ønsker de godt i livet. Så, det handler egentlig mer om den andre.
Når det kommer til dette om å favorisere noen over andre så er jeg ikke helt enig. De menneskene jeg har i livet er mennesker som jeg har god kjemi med og som gjør at jeg får ivaretatt mine behov i møte med andre mennesker. De gir meg trygghet, forståelse, empati, gode diskusjoner, ønsker meg godt og sannsynligvis gjør jeg det samme for de. Det handler på ingen måte om å favorisere noen eller velge den ene over den andre. Det handler utelukkende om kjemi og hva jeg har behov for.
Dette vil selvsagt variere fra person til person, men personlig har jeg ikke tradisjon for å selektere venner fra sosial kapital, status og slike ting. Men, det ser ut til at slike elementer spiller en rolle for en del andre i dagens samfunn.

" I min forståelse så kan vedkommende ta imot budskapet i god tro og gå lykkelig videre i sin dag med en bedre følelse"

Tro meg, ikke alle kan velge å ta imot budskapet i god tro og gå lykkelig videre. Her kommer vi inn på også hvor mye et genuint godt ønske-budskap betyr. Det betyr ikke spesielt mye for alle. Det kan være en mager trøst og lite behjelpelig selv på sitt beste.

"Jeg har aldri ønsket noen godt for å ha det bedre med meg selv, det handler om å se andre og la de vite at det finnes mennesker som faktisk ønsker de godt i livet. Så, det handler egentlig mer om den andre."

Jeg tror alle gjør alt for å ha det bedre med seg selv, og at alt handler egentlig mest om oss selv. Derfor blir det litt vanskelig å gå med på dette. Synes du ikke det høres litt glorifiserende ut om sin egen godhet? Du kunne vært den beste personen i verden og fått samme svar fra meg.

Du favoriserer altså dem som gir deg "trygghet, forståelse, empati, gode diskusjoner," og annet du vil ha.

"Det handler utelukkende om kjemi og hva jeg har behov for". Nettopp. Hva vi selv har behov for.

Det ser ut som at du tror at med " favorisering" så tenker jeg tenker bare på "sosial kapital, status og slike ting". Eller bare på venner. Hva med sex og romansepartnere, eventuelt livspartner?

"Men, det ser ut til at slike elementer spiller en rolle for en del andre i dagens samfunn."

Enig. Og jeg tror det spiller en viktig rolle for de fleste. Kan godt hende mange trives med å omgås folk av lavere status også, nettopp fordi status betyr noe. Nå virker du åpen og imøtekommende, så kanhende du er mindre sånn enn mange.

Det er ikke nødvendigvis enkelt for alle å velge å ta imot slikt med en god tro.
Men, da er vi isåfall tilbake til det med å bruke det som noe å jobbe med for den det gjelder.
Enkelte diagnoser er f eks veldig sammensatte. Og i så fall så gjelder det å finne et hensiktsmessig sted å begynne å jobbe med utfordringene og ta det videre derfra. Og i mange diagnostiske settinger vil det være nødvendig med støtte fra kompetente yrkesutøvere for å kartlegge og finne hensiktsmessige prosesser for å ta tak i og bedre utfordringene.

Jeg synes på ingen måte at det er glorifiserende for min egen godhet å si at jeg ønsker noen alt bra fordi jeg faktisk ønsker de godt og at de skal vite at det finnes noen som gjør det for de. Det handler om at det ikke alltid har hatt det så fett selv og vet hvordan det kan være å gå gjennom tøffe perioder i livet.
Men, hvis det ikke er mulig for deg å forstå deg på så er det helt iorden for meg, men det er i så fall noe som ligger hos deg og som jeg ikke kan ta ansvar for.

Det eneste som skiller romanse, sex og livspartner fra venner for min del er de intime delene. Derfor har jeg de samme behovene i slike settinger. I tillegg så er det selvsagt det at de må appellere til meg, men den appellen finner jeg mest i de personlige egenskapene og mindre i rent utseendemessige faktorer. Utseendet har utvilsomt noe å si, men langt mindre enn personlighet.


Det kan fint være at det finnes de som ønsker folk av lavere sosial status osv. Jeg for min del gir de faktorene lite oppmerksomhet. Om du er rik, fattig, hvit, sort, høy, lav, tykk eller tynn har veldig lite å si. Hvem og hvordan du er som menneske er det jeg bryr meg om.

Det var ikke det med å ønske alle alt godt jeg tenkte på, med glorifisering. Det var det med at det ikke var for å ha det bedre selv. At det handlet mest om andre. Du kunne som sagt vært den fineste personen i verden og fått samme svar fra meg. Du virker fin, du.

Jeg må dog si at de som slåss om gullmedaljen hos meg, er folk som nettopp forstår sin selvopptatthet.

Enig om å være uenig! Jeg tror det ligger hos deg. Med understrekning om at jeg tror du oppriktig har gode ønsker for meg og andre.

Mange er nok mer opptatt av det ytre enn de forstår, fordi de tar en del ting som en selvfølge før de er opptatt av personlighet. Uansett. Det med krav til personlighet blir gjerne sagt som om der er en liten uskyldig ting. Ingenting er lengre fra sannheten.

Forøvrig så handlet denne posten om hvordan noen kanskje ikke er så mye bedre selv om det kan se sånn ut. Det ser bedre ut å bedømme andre på personlighet. Det ser verre ut å bedømme andre på utseende. Utifra triviell klokskap. Enda viktigere, det vil endre måten en omgås verden på.

Du.. Livet og alt som skjer er jo sammensatt. Det er jo ikkje svart kvitt. Det er alt nyansar.

Det kan handle om tid og stad, tillit.

Det er og mange som går og påstår at dei er så veldig snille, men så er dei så snille at dei utslettar seg sjøl. Veldig moralske personar kan og skyve andre vekk fordi dei ikkje godtar andres tilkortkommenheitar.
Det fins også folk som bryr seg om andre, men kanskje ikkje virkar sånn fordi dei må sette grenser rett og slett fordi dei føler seg dratt ned.
Det fins og folk som forventar at dei skal få alt dei vil ha av andre, og blir irriterte om dei ikkje får dette. Mange av desse burde kanskje gå litt inn i seg sjøl.
Ofte skuldast ting av uvitenhet eller mangel på å sette seg inn i andres situasjonar.

Det går og an å skifte meining om folk rett og slett fordi ting blir for vanskelige og at ein ikkje føler seg forstått eller lytta til.
Det er to personar i alle forhold. Til og med skriftlege.

Eg synes det er veldig få som prøver å formidle at dei er så "gode mennesker". Eg har sjøl gått runda siste året der eg stiller spørsmål om eg er eit så fantastisk godt menneske, moralsk osv..
Eg trur i alle fall ikkje eg er berre eit dårleg menneske. Og ja, eg vil faktisk at dei fleste rundt meg skal ha det bra. Så.. det er nyansar i alle personar..

Om du ikkje likar at folk skriv at dei ønsker deg godt, så kan det faktisk hende at dei ønsker deg godt. Ikkje sikkert dei legg så mykje i det heller.

Men poenget er.. Her på sidetmedord er det mange nye som skriv, og desse meinar eg må behandlast med respekt, og ja eg syns berre dei fortjenar det. Her kan ord ha MASSE å sei. Dette veit eg, for eg har det iblandt sånn sjøl!

Men når du skriv om hvorvidt folk er bedre mennesker.. Nei ikkje nødvendigvis. Men ikkje nødvendigvis ikkje heller..

Eg må sei at eg oppriktig bryr meg om menneskeskjebnar innpå her og føler ansvar for å svare folk og vil bakke dei opp. Og det meinar eg ikkje handlar om kva andre syns om meg på sidetmedord, men fordi eg veit det kan hjelpe folk, og fordi det følest meiningsfylt ut.

Men ein kan ikkje hjelpe alle heile tida, og eg har og grenser, og det er fordi eg har lært å ta vare på meg sjøl, og det er jammen viktig. Ellers vil det gå dårlig med både meg og folk rundt meg, så sånn må det dessverre vere..

Faktisk så kan ein berre gjere så godt ein kan, og begge partar må trivest i eit eventuelt forhold, og slik er det berre. Derfor må ein ta vare på seg sjøl ja, men også andre!

"Eg synes det er veldig få som prøver å formidle at dei er så "gode mennesker""

Jeg synes det er mange. At du er bare et dårlig menneske, det er du absolutt ikke, Sindre. Å sette sånne spørsmål ved seg selv er bare tegn på at en person har sunn fornuft og godhet i seg.

Du har ingen plikt til å hjelpe andre, i det hele tatt. Jeg sier på en måte det motsatte i tråden. At de som ser ut til å gjøre mer galt er ikke nødvendigvis verre, enn de som ser ut til å gjøre mer godt.

"Og ja, eg vil faktisk at dei fleste rundt meg skal ha det bra"

Dette er interessant, fordi jeg selv er en person som "egentlig" ønsker at alle kunne ha det bare bra. Men "egentlig " fungerer ikke i den virkelige verden. Jeg vet at her står egne behov opp mot andres, så i praksis ønsker jeg ikke andre bare godt.

Eg lurer fortsatt på koffor du starta denne tråden?

Jeg er beæret. Det er ikke et spørsmål du spør de fleste her, tror jeg.

Sannheten om ting som er viktige for meg selv. Jeg trenger å se hvordan folk reagerer og tenker der ute om ting. Å vite hva jeg skal forholde meg til, og å gi de moralske fordommene til folk noe å tygge på. Der har du noe av grunnen