Jeg vet ikke helt hva jeg kan skrive, annet enn at jeg synes livet er utrolig tungt akkurat nå. Jeg har ingen venner på skolen, uansett hvor hardt jeg prøver, virker ingen interresert i å være vennen min. Jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med, om jeg er en brikke som ikke passer inn i puslespillet eller om jeg er en ensom ulv som er født til å ha det slik.

Jeg prøvde å ta livet mitt for rundt ett år siden, for jeg var så lei og sint på livet. Jeg er så vanvittig ensom at jeg gråter hver kveld, og jeg mister alt håp. Ikke bare på grunn av venner, men jeg synes alt til tider er så sykt tungt. Jeg sliter med selvmordstanker, og har gjort det ganske lenge. Hadde en voldelig far som også drakk mye i oppveksten, og det sto jeg alene om i lang lang tid. Jeg ble også voldtatt for bare et halvt år siden, og det takler jeg dårlig, men som alltid, så er jeg alene med alt og jeg begynner å bli lei av det. Lei av å føle at jeg er en byrde, en plage og en som bare er men ikke lever. Jeg vil leve, men jeg føler jeg har prøvd så vanvittig mye nå. Og jeg er sliten. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men trengte kanskje bare å få det ut…

Kan bare anbefale deg å prøve å bli kjent med folk (i alle aldre, ikke bare din egen aldersgruppe) _utenfor_ skolen. Det er lite sannsynlig at folk på din egen alder vil ha den erfaringen og kompetansen som trengs for å kunne støtte deg på en konstruktiv måte. Og så tar du skolen for dét den er, og ikke noe mer.

Jeg kaller det et svik mot ungdommen å ikke fortelle dem at "skolevennskap" sjeldent er mer enn akkurat dét - fordi det er nokså tilfeldig hvem man går på skole sammen med.

Skjebnefellesskap er svake fellesskap, fordi de er avhengig av eksterne faktorer som kan forandres når som helst. Interessefellesskap er sterke fellesskap, fordi alle involverte har en felles interesse som ikke påvirkes av tilfeldigheter.

Hei!

Det er tungt å lese om hvordan du har det.

Frikar-1 nevner noe som jeg tror kan hjelpe. Å komme i kontakt med andre som har samme interesse(r) som deg - uavhengig av posisjon ellers i samfunnet, eller alder - kan være en god vei ut av den opprinnelige depresjonen.

Hvilke ting liker du å gjøre? Har du noen hobbyer?