Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er jeg deprimert eller er jeg en bortskjemt vestlig kvinne

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er jeg deprimert eller er jeg en bortskjemt vestlig kvinne

juli 11 2020 - 15:58
Jeg har hatt den stabile inntekten. Han har i 7 av 8 år levd på min inntekt, mine lån. Mine ressurser økonomisk og evnen til å få unna ting, planlagt ting så man faktisk får opplevd ting, betalt for dette også. Han hadde andre evner som veide opp for sin manglende økonomi. Der han selv ønsket å komme ovenpå økonomisk, men utviklet fobi mot fast ansettelse, konflikter forhold til å innhente lønn for arbeid utført som selvstendig. Vi får et barn. Jeg vurderte da og ikke gjennomføre gravitideten. Men jeg var 35, han hadde vært "stefar" for ei tidligere, der han beviste evner som farsfigur. Han Er en kjempeflott pappa sosial emosjonelt. Men han er en lat samboer. Uansett hvor godt jeg formidler at det er så mye som gjør psyken min nedbrutt (passiv aggressiv mindre erfaren sjef som jeg jobber tett med hele dagen), så er det at han ikke tar tak i sine problemer et stort problem for meg. Han fikk endelig fast jobb, 2,5 år etter barnet var født. Da var jeg ferdig med å elske han pga latskapen i så mange ledd. Han bor i mitt hus enda fordi han er en god far, fordi han endelig kan i det minste kjøpe inn litt mat og betale par felles utgifter som barnehage og strøm. Men det er ikke nok fordi jeg er da avhengig av likestilling på huslige sysler... Han er fornøyd med sex hver andre mnd, der vi gjør dem samme rutina og jeg føler meg brukt etterpå. Jeg har alltid vært mer På, alltid blitt mer avvist. Hva det gjør med en kvinnes psyke er jo bare lett å gjette. Så jeg har det crap hjemme, med en nydelig skjønn unge, jeg har en jobb med nydelige ytre kollegaer, men eneste nærkollega (som forøvrig der jeg har vært i psykologisk megler-dialog med for å prøve å fikse dette), nekter å ta mine 2 tiår med erfaring seriøst og gjør godt for å pirke på et ellers tolmodig og blidt menneske (noe jeg får høre fra folk jeg visst normalt er). Jeg føler jeg pga mitt nydelige barn er trengt opp i et håpløst hjørnet. Dvs jeg må holde livet mitt slik før hennes del. Fordi alternativet er så mye mer stusselig for henne.. dette er bare en liten dråppe av alle mine ting
Avatar

.

juli 11 2020 - 20:40
Sterkt skrevet. Tror dette kan gjelde flere egentlig. Jeg tror ikke du er bortskjemt.. Går mer på det som du sier at du lei av at alt går via deg.
Avatar

Maja81

juli 11 2020 - 21:38
Jeg syntes du skal kreve en skikkelig oppvask med din samboer. Et ultimatum. Da får han en sjanse. Og kan ikke klage etterpå. Jo før jo bedre.

Hvis du ikke får det svaret du håper på, eller samboeren din ikke forstår deg, så stikk. Og med stikk mener jeg ryddig og redelig. Barnefordeling og økonomi osv. Brutalt men det er det som på sikt vil være best for han, deg og barnet ditt.
Avatar

Humm

juli 21 2020 - 05:44
På meg virker du bitter mere enn noe annet..?
Avatar

Re: Er jeg deprimert eller er jeg en bortskjemt vestlig kvinne

juli 21 2020 - 17:20
Bortskjemt vestlig kvinne. Sorry. Bare måtte si det. Jeg aner ikke. Vanskelig å bedømme hvor ille han er. Vanskelig å bedømme hvor ille du er. Han høres rar ut om han ikke vil mer enn hver andre måned når du vil. Uansett. Om kjærligheten er borte er den borte. Hva skal man gjøre med det
Til forsiden