Jeg sliter veldig mye med motivasjon for noe som helst. Føler jeg bare går og venter på at livet skal ta slutt, da jeg ikke finner noe mening med å gjøre noe som helst. Jeg finner ikke livsglede i noe. Jeg er 22 år og begynner å bli stresset over at jeg er stuck mens alle mine venner har hus, mann og snart barn. Jeg har ikke noe jeg har lyst til å iobbe med. Det som kansje gjør meg glad noen ganger kan jeg ikke jobbe med da jeg ikke er flink nok eller mulighet. og jeg har for mye angst til å starte med noe, flytte til en annen plass. Egentlig alt sammen. Jeg begynner å ha lyst til å gi opp me å prøve på noe som helst. Jeg tror kansje jeg har ADD eller ADHD da jeg ikke klarer å fokusere på noe som helst

Hei, det du beskriver virker noe som stress. Altså at du har det «travelt» med å bli som «alle» andre. Redusert glede er ikke uvanlig, men trolig kunne det å trent på her-og-nå fokus vært noe som kunne bedret situasjonen. Mindfullness.

Tips: forsøk å f.eks. spise noe du liker. Men denne gangen tenk kun på hva det smaker, og spis rolig. Du vil få andre tanker som kommer, men aksepter de og fokuser igjen på smak og inntrykk. Ikke la deg stresse av tid, rom eller at du skal noe om en time.

:-)

Prøv å ikke sammenligne deg for mye med vennene dine. Det tapper deg bare for energi og gjør deg ikke noe lykkeligere. Det er lettere sagt en gjort da, det skjønner jeg. Du er fortsatt ung og har god tid på å skaffe deg hus, mann og barn! :) Har du noen du føler deg trygg på som du snakker med om hvordan du har det?