Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er det sånn livet skal være?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er det sånn livet skal være?

mars 10 2016 - 10:11
30 år, i en jobb som innleid, usikker fremtid, usikker i nåtid.

Når jeg var 20 så trodde jeg virkelig at ting skulle bli annerledes. I følge samfunnet så burde jeg jo være godt i jobb, ha hus, barn, mann, ect.
Vel... Jeg er 30 nå og har ingen av disse tingene.
30 år, aldri hatt en skikkelig kjæreste eller fast forhold, aldri hatt en skikkelig fast jobb, leier en liten (og dyr) leilighet og føler at jeg kommer ingen vei. Jeg passer ikke inn, jeg klarer ikke komme videre og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.
Jeg ser på at familie, venner, de alle finner sin partner, de stifter familie, flytter sammen, har det bra sammen og jeg sitter alene. Selv den mest ustabile i familien eller blant venner har funnet noen spesiell, de har funnet fast jobb, de har klart å komme videre, mens jeg sitter fremdeles i grøfta og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg legger skylden på meg selv. Kanskje er jeg for kresen? For redd? Selvfølgelig er jeg ikke pen nok, smart nok, morsom nok.
Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg har det bra. Bedre en de fleste. Jeg har en leilighet, jeg klarer meg, jeg har en jobb inntil videre, jeg har da venner. Hva kan jeg klage på? Har jeg rett til å klage i det hele tatt?

Alt jeg vet er at det blir tyngre for hver dag å stå opp, å kle på seg, komme seg på bussen til en jobb jeg ikke vet hvor lenge jeg får beholde.

Jeg vet ikke om jeg orker mer.
Avatar

kjærlighet er flyktig

mars 10 2016 - 11:13
Du, jeg ser at du sammenligner deg med andre, og det kan gjøre vondt verre. Hva vet man om andres lykke i forhold, grunnen til at de er sammen og hvordan de egentlig har det. Alle er forskjellige og har behov for forskjellige ting i livet. Hva klarer du ikke å komme deg videre fra? Hvis du ønsker deg kjæreste, er du åpen og prøver å deite? Livet fungerer på en rar måte, og man vet aldri når man møter personen som man vil tilbringe en stor del av livet sitt med.

Jeg er helt sikker på at du er bra som du er! Det viktigste er at du er den beste personen du vil være, holder deg i form, spiser god mat og gjør ting du liker. Det er alltid bra og holde hjernen okkupert. For da sitter man ikke fast i usikre tanker.

Det er kjedelig at jobbsituasjonen er usikker for deg, men i det minste så har du en jobb nå. Det som skjer i nuet er det viktigste, og du kan alltids prøve å gjøre situasjonen for deg selv bedre ved å prøve å snakke med sjefen ang usikkerheten du føler. Hvis det er sånn at du kan miste jobben din, se etter nye muligheter, vær på markedet.

Også kanskje du kunne ha godt av litt nye impulser. Jeg kjenner meg igjen at det er tungt å stå opp, når hverdagen blir for rutinert. Prøv å gjøre noe nytt, be noen på en spennende deit, dra på kunstutstilling, vær kreativ, dans og hør på musikk!
Det er lettere sagt en gjort, me du har bedt om råd så da fikk du noen av meg. Jeg håper du føler deg bedre!
Avatar

Re: Er det sånn livet skal være?

mars 10 2016 - 13:41
Hei bakskyenerhimmelenblå,

Jeg takker for svar og fine råd. Jeg ser og skjønner det du skriver, men det er vanskelig å ta noen av disse tingene til hjertet etter en del runder med mislykkede forsøk.
Jeg har forsøkt å deite, men siste gang jeg prøvde så klarte jeg ikke å falle for vedkommende. Jeg likte han, men følelsene dukket aldri opp. Dette er noe som har skjedd meg flere ganger. De gangene følelsene har dukket opp så har de blitt misbrukt grovt. Jeg er ikke engang sikker på om jeg har lyst på kjæreste, men jeg kunne jo tenke meg en å dele livet med.

Det med jobb er også noe jeg prøver å fortelle meg selv, men usikkerheten må jeg leve med når jeg jobber på denne måten. Den jobben jeg gjør virker som det er umulig å få noe med en gang på, de vil "leie" deg først og så se hvordan behovet er, noe som gjør det vanskelig å komme seg videre.

Beklager, dette ble et virkelig negativt svar på fine råd. :(
Avatar

Noen tanker

mars 10 2016 - 15:50
Jeg forstår at du kan bli motløs. Men, du må nok uansett begynne med deg selv. Ikke vent at noe skal dukke opp som løser dette for deg.
Livet er her og nå, men det er lett "å vente" på en fremtid når man ikke har det bra med seg selv.
Tenker at du har mye godt å tilføre/gi en annen person.
Den daglige tralten blir fort til uker, måneder og år.
Jeg tror også at mennesker i dine omgivelser synes bra om deg.
Bli oppmerksom på smil, gode samtaler og glade omgivelser. Og, tenk bra om deg selv.
Jeg tror din kjæreste ikke er så langt unna.
Avatar

Re: Er det sånn livet skal være?

mars 10 2016 - 16:51
Hei Annemoren,

Takker for råd. Dette er noe jeg vet, at jeg må jobbe med meg selv. Men jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Jeg har prøvd med psykolog, å snakke med de som er nær meg, men det kommer alltid tilbake.
Dessverre er jeg også i den situasjonen at jeg bor i en ny by hvor jeg ikke kjenner så mange. Jeg vil ikke tvinge meg på, de har jo sine liv og jeg kan ikke gå til de samme personene hver gang.
Jeg har ikke lett for å få nytt bekjentskap på grunn av de usikkerhetene jeg sitter med og jeg liker ikke å gå ut på puber eller utesteder, det blir for mye på en gang.

Jeg får bare fortsette å prøve, er ikke stort annet jeg kan gjøre.
Avatar

Tja..

mars 11 2016 - 23:57
Skal vi se...kanskje melde deg inn i en litteratur -gruppe.
Eller ta kontakt med frivillighetssentralen og spør om du kan hjelpe til en gang i uka...
Der har de også selvhjelpsgrupper, som er gratis. Det er også muligheter på fretex.
Poenget er at man da alltid møter mennesker... Da glir man naturlig inn i noe sosialt.
Til forsiden