Eller?

Nei, men jeg tror det gjør vondt verre å fokusere så mye på det. Jeg vet av erfaring at negative tanker gjerne fostrer mer negativitet. Ikke at det er så enkelt som å slutte helt å tenke på at man har det vanskelig, men det er noe med å være bevisst negative tanker og øve seg på å erstatte de med noe mer positivt.

Hvordan da? Det er virkelighetens tilstander jeg snakker om at jeg lider av, ikke feilaktige / utbyttbare tanker.

Nei, jeg lider.

Jeg finner ikke noe konkret i det du skriver. Det blir litt som å gå til legen og si at man har vondt. Ikke noe mere, bare at man har det vondt. Det blir umulig å hjelpe eller komme med råd.

Nå er ikke dette et legekontor... ville bare si hvordan jeg føler meg jeg.

Det er det mulighet for

Ganske mye

Det var ikke bra...

Nei... syns jeg lider hele tiden

Det var leit å høre. :'-(

Jeg har ikke sagt at tankene dine er feilaktige, og man kan ikke nødvendigvis bytte ut alle tanker, men min erfaring er at man kan bytte ut noen, og prøve å flytte fokus over på noe annet som kan distrahere fra det negative. Jeg vet bare at jeg har negative tankemønstre som jeg til en viss grad kan velge om jeg vil bli stående i. Dvs. at jeg tillater et negativt tankemønster utifra en forventning om at alt er negativt, også ender jeg med å fokusere veldig mye på de tingene som bekrefter hvor umulig alt føles, fremfor å tenke på hva jeg kan gjøre for å føle meg bedre. Det er ikke sikkert det er en mulighet for deg, men du er uansett ikke alene om å lide.

Bra sagt gummihjerte! :)

Noen sier at meningen med livet er å vokse som person og som menneske. Noen sier også at det å tåle å stå i vanskelige følelser eller det å klare å håndtere flere følelser samtidig er den måten man best vokser som menneske på.
En veldig kjip ting å si er "ta det som en utfordring!“ du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg har det sånn selv, og er ikke god på å ikke fokusere på det negative, for man kan føle at det ikke er annet som finnes.

Det er viktig å prøve ta kontakt med andre mennesker så man ikke føler seg alene. Og det prøver du jo på her, og det er bra!

Om du klarer å møte mennesker på arenaer som har litt like interesser som deg, eller møte andre mennesker på steder som sliter med lignende ting som deg, er det enklere å ikke føle seg alene. Kafé 21 er et tilbud, aktivitetssentere er et tilbud, fontenehuset er et tilbud, aktiv på dagtid er et tilbud, røde kors pleier å ha noen arrangementer.. Det kan kanskje være noen steder å starte om du ikke har noen andre å snakke med. Det er det jeg kommer på i farten. Lykke til! :)

Snakker du om innstilling nå?

jeg lider også. Jeg har ikke hatt noen gode venner på jævla mange år, bortsett fra 2 jeg har prøvd å være sammen med, det gikk sånn halvveis.. Utenom det har jeg litt jævlig lenge og alt for mye sjæl. Jeg er av natur ganske sjenert av meg, og klarer ikke å bare møte på nye steder og prate og bli kjent med folk, det blir vanligvis veldig voldsomt for meg. enten må jeg bruke veldig, veldig lang tid på å bli kjent med noen, eller så er jeg nødt til å finne en person jeg klarer å føle meg trygg på, som kanskje er 1 av 200 eller færre som jeg kanskje klarer å bli venn med..

Å lide KAN gå på instilling. jeg mener ikke at det bare er innstilling som fører til det. det er jo en opplevlse du har. Spørsmålet er jo også kan du klare å gjøre noe for å føle at du lider mindre? antagelig prøver du noe på det, men opplever at ting er så vanskelig at du ikke klarer å konkludere med annet enn at du bare lider.. Jeg har hatt det sånn selv. jævlig mye åsså.

jeg håper du prøver å gjøre noe for å føle deg bedre da, som å høre på musikk, og oppsøke folk i miljøer som kan gi deg noe positivt. ta en dusj, gå en tur eller sykle en tur ute, tillat deg selv å lide, me også å ha det godt. kjøp en is, spis på asiatisk restaurant.. prøv å gi livet litt variasjon for det. det er der gleden ligger, og i å være med andre da.