Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensomheten er til å ta å føle på

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensomheten er til å ta å føle på

nov 26 2019 - 02:02
Hei alle.

Jeg kom over denne siden ved en tilfeldighet. midt på natten.
Følte meg vel litt ensom.

Kort om meg:
kvinne 30 år. Var i ett forhold fra jeg var 19-27. Med en mann som var det totalt motsatte av meg. Men vi hadde en utrolig kjemi.

Vi ble forlovet, kjøpte oss ett hus med to hunder.

Årene gikk, jeg mistet mer og mer av meg selv. Han viste mer og mer sinne og kort lunte til alt og alle. Han var aldri fysisk mot meg, eller 1 gang. men psykisk ellers.
mot slutten av forholdet visste jeg til slutt ikke hvem jeg var.
Det var som ett viskelær som visket meg ut jo mer som tiden gikk.. glimtet i øynene ble borte.

Og spesielt da vi flyttet fra hverandre og jeg plutselig satt alene i en leilighet alene. som var bare min. jeg satt på gulvet uten møbler som bare ett spøkelse av meg selv.

4 år senere sitter jeg her og vet fortsatt ikke hvem jeg er. ett spøkelse. Hva jeg vil. sykemeldt. ikke jobbet på nesten 4 år etter ett sammenbrudd på jobben.
Havnet på akutt mottaket på Ahus 31.oktober da jeg hadde tatt altfor mange valium og blandet det med alkohol.
Halloween av alle dager. ironisk ikke sant.
Jeg husker ikke at jeg ringte 113 en gang.

skremte livshiten ut av familien min.

huff vet ikke hvorfor jeg skriver dette en gang. måtte vel bare få ut litt. selvom det bare er litt tekst på ett forum jeg tilfeldig kom over..

Ensomheten er til å ta å føle på. Selvom jeg ikke klarer å være ute i blandt folk pga angsten. Føler meg fanget i egen kropp.
Avatar

Ja

nov 26 2019 - 03:05
Ja om man ikke har fått snakket med noen om hvordan man føler seg, så kan det veldig godt hjelpe å bare få skrevet det "ut" for å si det sånn.

Husker for eksempel at min mor drev i en tid hvor hun strevde med litt vanskelige tanker, da tok hun å skrev dem ned på en lapp og puttet dem i et syltetøy glass og skrudde på lokket. "Sånn, da er det ut av hode :D" sa hun og følte seg alltid litt mer lettet.

Tror nok det meste av familie blir litt skremt når barna dems havner på sykehuset, samme hva årsaken er, da veit man at de bryr seg i det minste :)

Får håpe du føler deg noe bedre etter å ha fått luftet tankene litt.
Avatar

takk

nov 26 2019 - 03:14
Takk for at du bare svarte... :)
Godt tips.. kanskje jeg skal gjøre det selv. skrive ned tanker og følelser på lapper når det dukker opp som verst.

Avatar

Hey

nov 26 2019 - 03:35
Hey, verdt et forsøk, vet aldri hva som funker :D
Ellers så er det jo det å prøve å finne en hobby eller noe som man liker å gjør ^^ Da får ikke disse "dystre" tankene tid til å snike seg inn.

Jeg vet at om jeg kjeder med ALT for lenge så begynner jeg tenke litt for mye :/ og det er ikke alltid de beste tanker.

So keep on trucking!
Avatar

hei

nov 26 2019 - 03:46
jo det er sant. og jeg vet hva du mener. jeg har jo en hund. heldigvis som får meg opp og ut. ellers hadde jeg bare ligget i sengen døgnet rundt med gardinene lukket og lyset av. Men det er stort problem jeg har. jeg vet ikke hva annet jeg vil/liker. føles som jeg lever i Limbo. vanskelig å forklare. Jeg er DRITT lei, men samtidig vil jeg. om dere skjønner.

Jeg er i tillegg hypersensitiv og en følelsesmenneske. så det i gåsetegn normale mennesker føler på føler jeg på 50 ganger mer. så hverdagen er tung.

jeg elsker egentlig å lese bøker. kunne før lese 1 bok på 300 sider på 2 dager. nå klarer jeg ikke fokusere på 1 side en gang.
Avatar

Jo da

nov 26 2019 - 04:23
Heh, ja skal sies at jeg følte live mitt var i limbo en 10 år tid selv. Ante ikke hva jeg dreiv med, sikkert en del takke være Nav også så :| Ting har såvidt begynt å rulle litt forover nå. Så ja, veit åssen det var å være stuck in the mud.

Hadde nok hjulpet å ha en hund eller liknende selv, men jeg har for tiden ikke plass :D Å jeg som vokste opp med hunder i barndommen.

Du sier hypersensitiv, snakker du da tanker og følelser eller fysisk? Når man tar på ting / smaker / lukter?

Huff ja, kjedelig når man ikke klarer / orker å gjøre det man liker. Har fått det til tider også, men i det minste så har det ikke snudd til hat ^^

Vel nu trur jeg at eg må køye, får håpe morra'n bringer litt mer solskinn.. om man rekker å få det med seg i denne vinter tiden >.<
Avatar

Hei

nov 26 2019 - 19:34
Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har også følt og føler fortsatt veldig mye på ensomheten. Har selv og føler meg fortsatt veldig mye som en spøkelse og lever bare for å eksistere. Det med å skrive i en bok kan også være veldig bra eller male er også god terapi. Driver med aquarelmaling. Støttekontakt er noe jeg kan anbefale. Likte ikke å gå på kino før men,nå har jeg begynt å like å godt på kino igjen. Før kunne det gå flere år før jeg så en film men,nå i år har jeg sett på 4 filmer. Besøksvenn gjennom rødekors kan også være til god nytte. Går du til noen form for behandling? Viktig å få snakket ut om ting. Håper det snart går bedre med deg. Livet er ofte veldig tungt spesielt om man føler seg så ensom og som et spøkelse. Håper det snart går bedre med deg. Vit at du ikke er alene om å ha det vanskelig. <3
Avatar

hei

nov 26 2019 - 19:50
AndyTheCannon: Ja det med Nav er en tung prosess. Så jeg vet akkuratt hva du mener der. Bra ting begynner å rulle litt fremover for deg. det er bra :) Med hypersensitiv så mener jeg at jeg er i overkant mer følsom enn de fleste. Jeg tar kritikk 50 ganger hardere til meg, hvis jeg er sosial så trenger jeg to dager hvertfall for å hente meg inn igjen. triste ting som skjer i livet mitt/i verden som jeg leser om bruker jeg lang tid på å roe meg ned på.
Søk gjerne på hypersensitiv så skjønner du mer. hehe
Har vært sånn siden jeg var liten. Er ikke mange som forstår seg på det.

Ensomfyr1985:
Så bra du får gått på kino og har begynt å like det igjen. det er jo kjempefint! Kjempestort steg :)

ja jeg går til behandling. Går hos DPS. men føler nesten som det har blitt værre siden jeg startet? kanskje det har noe med at jeg er en veldig lukket person og nå har hun 'tvunget' meg til å prate å åpne meg. da sprekker den ballongen som har vokst seg stor i kroppen min lenge. så nå føler jeg eeekstra mye på mye forskjellig.
tusen takk for svar. dere er fine.
Man føler seg jo helt alene når man sitter midt i gjørma.
Avatar

Heh

nov 26 2019 - 21:40
Heh, den sosiale biten med å hente seg inn igjen etter på kjenner jeg godt til.
Jeg blir meget mentalt tappet etter å ha vært sosial en god dag eller jobbet tett innpå folk.
Så når jeg kommer hjem sovner jeg nesten på flekken. Nesten litt fascinerende.

Tror jeg også forstår litt hva du mener med hypersensitiv, sikkert ikke i samme grad. Men jeg vet jeg har får en merkelig ubehag? om jeg har skapt en misforståelse eller noen har blitt sure på grunn av noe som har skjedd. Ikke helt det samme men :D

Ja, man føler seg brått veldig alene når man har problemer. Dette må ha vært helt forferdelig før internett. Og med det så kan jeg jo dele en liten visdoms regle jeg liker å følge.

En delt sorg er en halv sorg og en delt glede er en dobbel glede.
Og med det så skal du også få et elendig ordspill av meg...

Hva kaller du en samisk ekskjæreste?

.... eksamen!
Til forsiden