Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensom i tosomhet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensom i tosomhet

nov 16 2019 - 19:51
Vet nå ikke helt hvordan jeg skal formulere meg her, men skal prøve selv om det sikkert blir veldig frem og tilbake.
Dette blir mitt 2 innlegg her på denne siden.
Deprimert ja og det til gangs også, å føle seg ensom selv med fam tror jeg er den verste form for ensomhet.
Jeg prøver så godt jeg kan å holde hodet hevet ovenfor min fam, det er fadder i meg ikke lett.
Jeg har alltid gitt andre gode råd ( tror jeg) men å ta de rådene selv klarer jeg ikke.
Som jeg sa til en, husk at hvis du har det godt har andre det også godt og da spes de nærmeste. Dette er råd jeg har gitt men det er ikke noe jeg klarer å holde selv.
Jeg er veldig deprimert og har vært det i lang tid nå, klarer ikke å se noe av det positive rundt meg i det hele tatt. Jeg prøver å gjøre noe med det men jeg har ikke ork til noe som helst. Jeg kjører hode mitt 24-7 og holder det gående med vasking og rydding og være privat sjåfør for andre. Jeg har et ønske og det er rett og slett å bli borte fra alt og alle. Er for sliten til å se noe positivt i det hele tatt. Alt jeg ønsker meg er. Vær snill, vær glad i meg får den jeg er, vær ærlig og trofast. Det er kun det jeg ønsker ikke noe annet. Er ikke perfekt så absolutt ikke, men jeg tror ikke jeg er en ond person. Jeg har opplevd mye vondt, overgrep, fått juling så å si dagelig, blitt fortalt hvor dum jeg er, alt er ikke symmetrisk utseendemessig ( hvem er det) kunne ha veid mere en det jeg gjør nå, eller så må jeg gå ned i vekt. En skal være innenfor A4 menneske noe jeg ikke er dessverre.
Som jeg har svart folk på kritikk om hvordan jeg er som person og utseende, jeg har ikke bedt om å komme til denne verden. Hadde jeg hatt noe å si i forhold til det hadde jeg valgt å ikke bli født.
Jeg virkelig prøver, virkelig å gjøre det rette for andre, være der når de trenger hjelp, Backe opp, ta fighter ovenfor den offentlige sektoren osv. Jeg ber ikke om hjelp selv og tar aldri noe eller noen får gitt, skal klare alt selv.
Alt jeg ber om er.. Vær snill med meg, ikke bruk meg for kunnskapen jeg har.
Vet ikke åssen jeg skal komme meg ut av den depresjonen jeg er i og har vært i nå i snart 1 år.
Fastlegen min ville tvangsinnlegge meg her for noen mnd siden, bare glem det, jeg vet akkurat hvordan psykiatrien tenker og jobber noe legen min også vet at jeg kan.
Huff jeg er bare så sliten og trøtt. Vet snart ikke opp eller ned på noenting lengre som sagt.
Det er ok å skrive her litt om tankene og hva en føler for en er anonym rett og slett.
Til forsiden