Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensom + arbeidsledig + Deprimert=Slutten?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensom + arbeidsledig + Deprimert=Slutten?

aug 31 2019 - 04:01
Ja, da sitter man her igjen, helgen har startet, og ingen har "TID".
Kom sommeren 2018 tilbake til hjembyen min, men et stort håp for at ting skulle bli bra, jeg hadde jo tross alt endelig fått meg fagbrev, og endelig skulle jeg få meg en skikkelig jobb, og få startet å etablere meg.
Alle de såkalte vennene mine, og familien min snakket så varmt om at nå skulle vi finne på så mye siden jeg hadde vært så lenge borte.

Men, Sånn ble det ikke.

Sommeren startet med at jeg flyttet inn i den nye leiligheten min, flyttelass med en stasjonsvogn på tvers av landet, og flere som tilbydde seg å hjelpe, men flere av de som hadde tilbydt seg kunne ikke på grunn av bilproblemer. Jaja, tenkte jeg, får vel bare ta noen ekstra turer, så dette gjorde jeg selv.

resten av sommeren gikk for det meste på brutte avtaker, og endte med å sitte alene, for alle hadde jo sitt. er godt forståelig at folk er opptatt med jobb, men det går da vel an å si ifra at man ikke har mulighet til å holde avtaler litt før dagen etter, eller i enkelte tilfeller bortimot en uke etterpå?

jeg må bare beklage om dette er et sutreinnlegg, men ja jeg har blitt en tanke bitter og sint, for jeg føler meg rett og slett ignorert.

Etterhvert traff jeg ei, som jeg desverre lot meg rive med, og endte opp alt for fort i et forhold med, dette er vel noe av det dummeste jeg har gjort.

Forholdet startet veldig bra, selv om det var noen varsellamper jeg burde ha fokusert litt mer på. forholdet var veldig destruktivt for meg, da jeg kontinuerlig fikk høre hva jeg gjorde galt, og så fort jeg gikk ut døren, så ble jeg beskyldt for å være utro, eller hvis jeg ville ha en kveld for meg selv, så var jeg verdens største rasshøl, og skulle helt sikkert være utro.

For å ha det sagt, så har jeg aldri i mitt liv vært utro mot noen, og om partneren min har vert usikker, så har jeg alltid vært rolig, og vist frem meldinger, logger, mm.

Uansett et forhold som gjorde meg veldig deprimert, mistet all troen på meg selv, og har blitt full av angst igjen.
samtidig med dette hadde jeg ingen hell med jobbsøkingen, og i desember avsluttet Nav stønadene mine, da jeg hadde gått maksimal tid. dette var starten på en enda brattere nedoverbakke.

Nå et år senere sitter jeg her helt alene, vel og merke veldig glad for at jeg er ute av forholdet, men det føles uutholdelig.

Fortsatt er det slik at vennene mine hører jeg ingen ting ifra, jeg har prøvd å ta opp kontakten med tidligere kjente, men hvordan jeg gjør dette uten å virke wierd vet jeg ikke ( SOSIAL ANGST)

men i det store, og det hele så ender jeg opp med kun avvisninger ( hvor en god del er løgn)

jeg har nesten ingen inntekt (5500 kr mnd til regninger, og alt annet), jeg finner ingen jobb, og er vel strengt talt ikke i stand til å fungere i en jobb per dags dato (mener nav)
det går ikke en eneste dag uten at jeg gråter, og føler ikke at medisinene hjelper på noe som helst måte, jeg orker ingen ting lenger, og føler at ingen ting er vits siden det går galt uansett, har en konstant klump i brystet, føler meg desperat fordi jeg er så ensom.
siste stikk var nå hvor en god venninnne over de siste 10 årene i bunn og grunn oppfordret meg til å ta livet mitt over SMS fordi hun var så lei av sutringen min, og mye på grunn av at jeg dro etter veldig kort tid sist jeg var på besøk fordi jeg fikk angst når jeg satt der, og følte at alt jeg sa ble ignorert.

jeg skal innrømme at jeg er sutrete for tiden, men jeg gjør alt jeg kan for å holde alt inne, men det er så fort gjort at det glipper litt hvis ting er for tøft.
men jeg har ingen å prate med, og jeg kjenner at problemene bare bygger seg opp innvendig, og i det praktiske.
føler rett, og slett at ingen bryr seg, og nå sitter jeg her igjen å tenker på å bare ta livet mitt, for jeg orker ikke mer problemer, orker ikke være mer alene, og ensom.

utover sutringen skjønner jeg virkelig ikke hvorfor folk skal unngå meg på den måten, jeg har i alle år gjort alt jeg kan for å hjelpe andre, om det er at folk har trengt noen å prate med, eller hjelp med praktiske ting. Jeg har tilogmed stilt opp for folk som har dolket meg i ryggen gang på gang, og veldig ofte sitti igjen med problemer selv, fordi jeg har hjulpet andre.

jeg skjønner virkelig ikke hva jeg gjør for noe galt, jeg prøver bare å være snill, jeg er ikke dømmende på noen som helst måte (var ikke), og jeg stiller alltid opp. eneste gangene folk tar kontakt med meg, er når de skal ha hjelp.
De sjeldne gangene jeg trenger hjelp, så gidder ikke folk en gang å svare, og hvis dem gjør det, så er det stortsett løgn ( Det merker man når folk har flere forskjellige historier iløpet av en dag, osv)

Hvorfor?
Til vanlig er jeg ikke sutrete, og bitter som nå, men jeg har fått nok.
har stått på rekkverket flere ganger i kveld, og har vært ved en klippe for å hoppe, men har ikke klart det helt ennå.
jeg klarer omtrent ikke spise lenger, selv om jeg har gått flere dager uten, og magen føles bare rar, har gått ned 25 kg siden mars, det hele startet med at jeg til stadighet ikke hadde råd til mat, til at jeg begynte å plundre med å spise, og nå har jeg rett og slett ikke lyst, fordi jeg vet at sjansen for at maten kommer opp igjen er veldig stort.
jeg vil ikke at det skal være sånn, men alt bare stopper opp-
Avatar

Hei

sep 1 2019 - 00:34
Dette var trist å lese rett og slett fordi disse menneskene behandler deg slik fordi de ser de kan behandle deg slik.De tillater seg slik fordi de er vant til å behandle deg slik og jeg tror faktisk ikke de ser noe galt i det.Altså du er for snill og du må sette foten ned og si ifra.Ensomhet er tungt og det er ikke bare bare å få seg venner heller men du er ikke alene det må du vite.Fins også det at man kan føle seg ensom selv blant andre mennesker.Har du søsken?Hva med foreldre?Akkurat fra 2018 alt har samlet seg for deg.det ble rett og slett for mye for deg noe som er forståelig og det at du er arbeidsledig og har dårlig råd det påvirker deg nok også.Det å ikke spise gjør det enda verre for da mister du konsentrasjon.Du må altså tvinge deg selv til å Ts bedre vare på helsa di.for helsa er viktigst.venninna di som skrev det til deg om å avslutte livet det er ingen venninne.det er helt forferdelig faktisk å skrive noe sånt.Du fortjener mye mye mer.Har du pratet med fastlegen din?høres ut at du trenger å prate med noen.Du bærer på mye.sender klemmer til deg
Avatar

Hei

sep 3 2019 - 20:51
Kanskje du kan prøve vaskejobber, klippe plen.Ikke i firma men på egen hånd.Kanskje du kan bruke kundens kluter osv.Og ha pris som er billigere enn vaskefirmaers.
Til forsiden