Er så lei å trist, føler jeg ikke er bra nok, får kjeft å beskyldninger bare fordi jeg prøver å hjelpe neida hva jeg har opplevd betyr ikke noe ting neida, jeg er ubrukelig, jeg er dum, jeg er klengete og masete, hvorfor meg,

Når jeg bryr meg om en person å den andre sier å jeg bryr meg ikke det er bare grusomt trist, jeg har prøvd så mangen ganger å være positiv å hjelpe men hva får jeg tilbake bare dritt, jeg føler meg ikke bra nok,

Hvem vil ha en som meg, jeg er stygg jeg er deprimert å har depresjon, jeg er ikke noe fin å jeg er bare til bry å en ensom irriterende person, jeg er ikke viktig,

Kan gjerne snakke på telefon samtale men føler meg ikke helt trygg, er så lei av falske folk å personer som ikke liker meg men misliker meg, alt er min feil jada :(, hvorfor eksisterer jeg egentlig, har vært singel i 3 snart 4 år nå,

Har nesten ingen venner, sitter hjemme å har ingenting å gjøre på, kan invitere noen på besøk i et par dager eller uker for min del en venn eller noen jeg kan bli sammen med, men jeg har liksom ingen å invitere eller å spørre om de vil komme på overnattings besøk eller å komme på besøk,

Er trøtt å sliten fikk ikke sovet i natt, prøvde å hjelpe noen men får beskjed nå at det jeg har opplevd ikke betyr noe, å at hvorfor eksisterer jeg, skriver jeg men får beskjed samme det, neivel så om jeg har opplevd vonde ting så betyr ikke det noe veldig positivt å høre er jo så bra, er vel min feil alt sammen, er min feil at jeg opplevde det,

Er min egen feil at jeg stoler på folk så lett jeg er jo bare god å snill men så ksn noen slemme folk finne på å utnytte oss svake vi som sliter med ting desverre,

Prøver å bry meg å hjelpe men siden jeg ikke er der så betyr det liksom ikke noe blir lei meg, jeg er bare dum å ikke smart eller klok vil jeg tro føler meg ikke sånn iallfall når jeg får sånne sårende svar

Når jeg sover i sengen å er trøtt å sliten så ligger jeg der i flere timer, å er sliten, jeg bor utenfor Bergen i Øygarden 2 timer unna med buss så bor ikke i byen desverre, jeg føler meg bare helt alene å ubrukelig, har familien min som er glad i med men jeg har liksom ikke mangen venner som ringer meg eller besøker meg å som har lyst å være hos meg å med meg, jeg har lyst å være der for noen å noen som har behov for meg eller som trenger meg også for jeg bryr meg om andre som er greie å snille,

Sliter med depresjon å har en del andre ting også, men har hatt depresjon i flere år, kanskje jeg ikke er perfekt liker jo ikke kroppen min noe særlig uansett jeg ser jo ut ikke ut, brune øyne, kunne ønske jeg hadde andre farger på øynene mine

Jeg er imøtekommende, snill grei, følsom, jeg er veldig pratsom å liker å gjøre andre glad, Gutt 27 år, jeg er veldig åpen tror jeg å jeg har følelser å er veldig følelsesmessig følsom kan grine av filmer å sånt når det skjer noe trist for eksempel,

Er uføretrygdet å har ikke bil en gang,
Jeg føler meg ikke noe perfekt, vet ikke om så mangen kommer til å kontakt,

Har blitt utnyttet før å brukt men jeg vet jeg ikke er alene, håper alle får en fin helg å en riktig fin dag beklager for skrivingen min vet jeg ikke skriver bra, beklager visst jeg var til bry, sliter jo psykisk har gjort det i mangen år, jeg er vel dømt til å være alene :(

Du er ikke dømt å være alene selv om du har psykiske lidelser.du sier hele tiden at du prøver å hjelpe folk men at de ikke setter pris på det også har du ikke mange venner.Er det noen sv vennene du prøver å hjelpe?skjønt du har dårlig selvbilde men du sier du har snill familie hvorfor besøker du dem ikke oftere?Familie er alltid der.Har du søsken bror el søster for da kunne du tatt en kaffe i så fall med søsken.Du prater om beskyldninger er det noen av vennene som beskylder deg?

Nei men er ikke alle som føler dem har en stor vennekrets rundt seg, prøver jo men er ikke alle som setter pris på det til tider,

Nei jeg har ikke mange venner, prøver ja men jeg kan jo ikke hjelpe til på den måten når jeg ikke bor i nærheten heller, visst jeg blander meg inn så kan jo jeg bli mislikt av en person jeg ikke kjenner, visst personen ikke ønsker å snakke med den personen hva hjelper der om jeg prøver, jeg er jo venn med den personen, altså jeg bryr meg jo men enkelte mennesker bryr seg ikke om andre å har ikke empati hva hjelper det da at man skal prøve å hjelpe en å bli venner med en som man vet mest sannsynlig ikke vil vise hensyn, har opplevd ting før så vet hvordan dårlige mennesker er, er bare å prøve å glemme de dårlige personene, å prøve å få seg gode skikkelige venner,

Har dårlig selvbilde fordi jeg ble nedtrykt å andre ting, besøker jo når det er mulig, er ikke alle som man kan besøke hver dag fordi dem har jobb eller er opptatt med andre ting vet du :), hehe, bor man noen minutter unna så er det enklere,

Ja har familie men dem er opptatt ofte av tiden besøker jo av og til :) hehe har det men jeg drikker ikke så mye kaffe hihi :),

Ja på en måte av og til kan man bli beskyldt av ting man ikke har gjort å av å til kan noen man ikke har møtt bli sint fordi man prøver å gi råd å veiledning :(, prøver jo bare mitt beste for jeg bryr meg vel litt for mye av og til :(, hvordan går det med deg da har du det bra :)

Det er tungt å prøve å få seg nye venner når man sliter psykisk.Du har hatt dårlige erfaringer før,men prøv å ikke skjære alle over en kam.Er det noe frivillig arbeid,eller feks.frivillighetssentralen du kan kontakte?Hva med allhus,fontenehus?For meg så hjelper det å ha noe sosialt å være med på,her er det ganske mange tilbud innen psykisk helse.Du kunne jo sjekke ut om det er noe i nærheten der du bor.Hvis du går til psyk.sykepleier i kommunen så vet de om ev.tilbud.Jeg er også redd for å bli avvist,eller få dårlige venner,så for meg er det tryggere med aktiviteter og grupper.det hadde kanskje vært bedre for deg også akkurat nå?Så kan du heller se an når du har kommet deg mer ovenpå psykisk,om det er noen du kunne blitt venner med privat.Du blir jo ikke friskere av å sitte hjemme alene hele dagen,så håper det er noen muligheter i nærmiljøet ditt.

Ønsker og anbefale deg en bok jeg tror du hadde hatt utbytte av og lese en gang du er klar for det. Den er skrevet av Eckhart Tolle og heter «du lever NÅ». Du ser ut til og sitte fast i tankene dine uten og realisere at det ikke er deg. Jeg ønsker deg alt godt, god klem til deg!
Hilsen en som engang var der du er :-)