Drømpårøm:

"For det du ender opp med å kommunisere er at for det første at mine opplevelser er feil"

Betydningen i det jeg sa var at det du oppfatter ikke presenterer hva som faktisk foregår med meg. Jeg er helt enig i dette:

"Hvordan jeg opplever noe er en ting som aldri kan være feil. Det handler ikke om deg på noen måte, bare om meg og hvordan jeg opplever det du sier. For meg er det en oversiktlig måte å kommunisere til deg og andre på hvordan det du skriver påvirker meg og hva jeg får ut av det."

"Føler du at jeg ikke har svart deg på det med enighet/uenighet?"

Det er ikke en følelse. Du har faktisk ikke svart på det. Mulig jeg ikke har spurt konkret nok, så da skal jeg ta på meg skylda og prøve igjen: Jeg ble bedt om å arbeide hardt for så å oppnå mål. Som om om jeg ikke arbeidet hardt. Jeg arbeider allerede hardt, veldig hardt. Du ser ut til å forstå det. Da er det vel ikke et spørsmål om å være enige/ uenige? Det er et faktum at jeg jobber hardt. Ville du vært enig om å være uenig med noen om hva du gjør og har gjort i ditt liv? Ville du synes det var helt greit at noen sier du ikke gjør en innsats når du vet du jobber knallhardt?

"Slik jeg forstår det så jobber du hardt med ditt. Også har du ikke fått den cred som du burde fått for det."

Den første setningen er helt sann, den andre like feil. Altså ikke selve oppfattelsen din, men virkeligheten min. Det her har ingenting å gjøre med å få cred. Jeg får cred nok fra andre, jeg

Det handler om redelighet og sannhet. Om sorgene jeg har i livet forøvrig. Jeg jobber hardt for å få livet dit jeg trenger, ikke for å få cred for å jobbe hardt

Det at noen ønsker "alt" eller "bare" godt, nei akkurat det har ingen troverdighet

Poenget mitt er at det eneste jeg kan si noe om når det kommer til følelser og opplevelser, er meg og mine. Det er det eneste jeg kan si noe sikkert om. Utover det så kan jeg si noe om andre, men aldri være sikker.
Og jeg kan bare formidle hvordan det du skriver blir lest og forstått av meg. Og det er det jeg gjør. Det kan selvsagt være at du opplever og mener det annerledes enn hvordan jeg opplever og forstår det. Og der forsøker jeg å stille spørsmål for å kunne forstå hvordan det er for deg.

At det ikke er en følelse at du har blitt svart er riktig. Like riktig som at det er en konsekvens på manglende klarhet i direkte konkretisering av spørsmålet.
Sånn det er for meg så forholder jeg meg slik til det du spør om at jeg vet hva jeg selv gjør og hvordan jeg gjør det. Jeg har ingen behov for at folk generelt skal være enige i at jeg jobber hardt eller riktig for den saks skyld. Og hvis det kommer til det punktet hvor noen forstår meg så langt ifra hva som er min egen opplevelse av meg selv, så kan jeg lett bli enige med de om å være uenige. I min forståelse er det i en slik situasjon en måte å legge diskusjonen død på en enklest mulig måte.
Og med det så er det helt greit for meg at noen forteller meg at jeg ikke jobber knallhardt, selvom jeg gjør det. Det vil si, så lenge det er folk generelt. Hadde det vært min terapeut som sa det så ville det stilt seg litt annerledes. Da ville det vært grunnlag for å diskutere og undersøke hva som gjør at min terapeut sier at jeg ikke jobber knallhardt når jeg vet at jeg gjør det. Og i min erfaring så kunne hen i en slik situasjon ha møtt meg med noen observasjoner av mitt arbeid som jeg kanskje hadde funnet noe vekst i. Og kanskje noen egenskaper som jeg hadde hatt behov for å ta eierskap på, selvom det ikke alltid er like lett. Enkelte egenskaper er vanskelig å ta eierskap på fordi man ikke har lett for å se det selv og fordi det er vonde egenskaper å eie. Offerrollen er et typisk eksempel på en slik egenskap i min egen erfaring.
Alt i alt så er det med andre ord ikke mulig for meg å gi deg et ja eller nei svar på spørsmålet ditt om enig/uenig. Det handler om et større bilde i min forståelse og kommer veldig an på helheten. Dermed har jeg forsøkt å svare ved å svare med en helhet.

Det er klart at verden inneholder mye urettferdighet og manglende sannhet. Og det er forhold som alltid har vært tilstedeværende og som trolig kommer til å være tilstedeværende så lenge mennesker eksisterer. Spørsmålet blir da hvordan du velger å forholde deg til det faktum. Og hvordan du kan gjøre det best mulig for deg selv.

Hvis det er sånn for deg så er det helt greit. Men, det er en måte å forholde seg til det hele på som er veldig pessimistisk i mitt syn.

Her kan vi være enige om å være uenige.

At du synes det er greit å kalle det uenighet er jo greit. Jeg mener at det blir helt misvisende. En vet selv hva som er gjort og hvilken innsats som er lagt, av seg selv. Om noen sier noe annet så er det en indirekte anklage om løgn. Det er selvsagt mulig at jeg lyver om meg selv. Det gjelder forøvrig alle her inne

Da vet du en del om hvorfor jeg ikke bare er enig om å være uenig

Er kort og greit svar på en stor helhet det. Og det er greit.


Jeg forsøkte å si noe om en kontekst. Det dreier seg om å inkludere det som eventuelt er misvisende. Og for å adressere en større helhet. Eksempelvis differensieringen som jeg påpekte at er viktig. Altså skille mellom det som ligger hos meg selv og det som ligger hos den/de andre.
Respekterer din mening. Allikevel så er det noe jeg opplever som grunnleggende pessimistisk.
Hvis noen mener at jeg ikke jobber hardt selvom jeg vet at jeg gjør det så er en av flere muligheter at de mener at jeg lyver. Eller de kan ha mangelfull innsikt og forståelse av mine utfordringer. Eller de kan ha mangelfull kunnskap om mine utfordringer eller hva de består av. Eller de kan ta utgangspunkt i hvordan de selv tror de ville håndtert den samme utfordringen.
Alt i alt så kan det handle om veldig mye annet enn at de tror jeg lyver. Og nok en gang så kan det være veldig mye mer komplekst enn en enten/eller situasjon.

"Eller de kan ha mangelfull innsikt og forståelse av mine utfordringer. Eller de kan ha mangelfull kunnskap om mine utfordringer eller hva de består av"

Disse to er faktum. Det er alltid mangelfull innsikt og kunnskap om andres utfordringer. Det understreker bare poenget mitt, når folk hopper til konklusjoner, skapt av deres egne mangelfulle innsikt og kunnskap. Å stole mer på den mangelfulle innsikten enn det den andre sier om sine egne opplevelser kommuniserer at den andre er en løgner. Eventuelt at den andre har mindre innsikt i sine egne opplevelser enn de har selv. Så da ser jeg to mulige konklusjoner. Begge kan fort skape konflikt selvsagt, da den andre ofte vet de tar feil

Uansett, blir det helt feil, synes jeg, å være enig om å være uenig om noe en vet er sant. Da er vi for mye inn i toleranseland

Det begynner dog å slå meg, at vi skjønner stort sett ikke rekkevidden av det vi kommuniserer til andre. Så mine reaksjoner må egentlig forholde seg like mye til det

"Vi er enige om å være uenige om den innsatsen jeg vet er gjort i livet mitt" Kanskje denne responsen til syvende og sist er mest i min interesse

I de fleste tilfeller så preges mange av sine erfaringer og uttaler seg som oftes i lys av disse erfaringene. Og det er noe som kan være nyttig å ta med seg.
Det er dermed ikke nødvendigvis vonde intensjoner eller noe som helst negativt i hva de forsøker å gjøre. Men, det er selvfølgelig ikke intensjonene som er avgjørende for resultatet. Og der ligger det en rekke utfordringer, altså i dårlige resultater som følge av gode intensjoner.
Dette krever en ydmykhet fra både den som rammes av det dårlige resultatet, så vel som fra den som rammer.
Dette er noe som kan oppleves som urettferdig, allikevel så er det gjerne en naturlig konsekvens av mellommenneskelige relasjoner. Og det er prisen for å være menneske på mange måter.

Det jeg har sagt om å være enig om å være uenig handler på ingen måte om noe som helst annet enn å avverge en konflikt. Det er generelt ekstremt lite som skjer mellom mennesker som ikke kan skape konflikter. Det som er viktig å huske på, mener jeg, er at de alltid må to til for å få en faktisk konflikt til å utspille seg.
I denne sammenheng er det, nok en gang, gjerne mer urettferdig for en av de involverte. Jeg lærte en gang av et klokt menneske at "det å være "the bigger man" handler veldig ofte om å svelge en haug av kameler". Og min erfaring gjør meg veldig enig i akkurat det standpunktet.
Og det er utrolig mye i livet som handler om toleranse. Noe av det som er fint med toleranse, og da helst det som kalles toleransevinduet, er at det kan utvides når man jobber med det. Et slikt arbeid er, urettferdig nok, noe som er langt mer krevende for en del mennesker som har psykiske utfordringer. Og, enda mer urettferdig, kunnskap om hvordan og hvorfor det er mer krevende for de som har psykiske utfordringer er ofte veldig mangelfull i den generelle befolkningen. Og, tragikomisk nok, så er ofte kunnskapen også ofte mangelfull for andre med psykiske utfordringer. I tillegg til at disse andre med psykiske utfordringer kan ha smalere toleransevindu og dermed lettere skape konflikter.
Min egen konklusjon på helheten av dette er derfor at jeg har behov for å ta vare på meg selv på en best mulig måte. Og det gjør jeg gjennom å ta avstand fra en del ting, fokusere på meg selv og generelt ha små og få forventninger til andre. Unntakene er de jeg kjenner godt nok til å ha sluppet de innpå meg.

Rekkevidden av det vi kommuniserer er uviss. Hvis du tar denne siden som utgangspunkt så kan jeg informere om noe som er ganske interessant. Ca 30 prosent av kommunikasjon er verbal og 70 prosent er nonverbal. Hvordan forholdet blir i tekstformat er jeg ikke sikker på, men jeg ville ikke vært overrasket om forholdet blir enda mer skeivstilt da. Med enkelte jeg kjenner så er det høy sannsynlighet for at vi blir uenige og ender opp i en eller annen uenighet hvis vi skriver med hverandre. Hvis vi snakker eller møtes så er vi uhyre sjeldent uenige. Og det vil jeg tro at handler om at alt av misforståelser har en tendens til å ha høyere sannsynlighet for forekomst i skriftformat.

Hva som til syvende og sist fungerer best for deg er det du som vet best. Også er det din oppgave å gjøre det som fungerer best for deg så ofte som du kan. For det å vite noe er noe helt annet enn å faktisk gjøre det. Det er med andre ord langt mellom tanker og handlinger.
Og på dette stedet er jeg der hvor jeg sier at jeg ønsker for deg at du finner ut mest av hva som fungerer godt for deg. Og jeg ønsker for deg at du får til å gjøre mest mulig av det som fungerer godt for deg. Og at det gjør at du får det så bra som du kan.
Også vet jeg at du tidligere har sagt at det ikke betyr stort for deg, men det er allikevel mitt standpunkt og sånn jeg er. Og det tillater jeg hverken deg eller noen andre å forandre på :)

Jeg skrev et langt svar. Så ble det no tull med sida her og innlegget ble borte

Så da blir det nytt og litt mer kortfattet ett.

Det du sier om å unngå konflikt er interessant. Mitt mål er nemlig ikke nødvendigvis å unngå konflikt. Det kan være tvert om. Så det å være "the bigger man" handler ikke nødvendigvis om å unngå konflikt. Jeg vet at jeg må stå i en storm ved å si visse ting og svare på visse måter. Det er ikke sånn at jeg tror at jeg svarer på den mest fredsskapende måten

Du har en god vibb, så ikke la meg ødelegge med min pessimisme! Likevel mener jeg altså at min pessimisme ligger nærmere virkeligheten. Jeg tror det er en spis eller bli spist verden. Bare at spisinga ofte blir gjort for oss, så vi slipper å tenke på det
 
Det du sier om hvordan enighet og uenighet blir en helt annen sak i virkeligheten, det er veldig interessant. At du har konkrete erfaringer med det. Det er definitivt et nytt og "unaturlig" fenomen å bare kommunisere med noen over bokstaver på skjerm. Veldig fint innspill