Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

En grunn til å eksistere

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

En grunn til å eksistere

mai 4 2018 - 16:04
Hei, fant denne siden ved en tilfeldighet i dag, har hatt uflaks på andre forum, men kan prøve her.
Er ei jente/dame på snart 27 år.
Hadde 2 gode venner i den lille drittbyen jeg nå bor i, og kom tilbake til av den grunnen alene. Vennskapet.
Vet ikke helt når depresjonen begynte, men den slo inn for fullt når mine såkalte "venninnen" droppet meg. Plutselig var jeg den eneste signle i gruppen, var kleint at jeg var til stede liksom. Og de droppet meg først etter et helt år hvor det nå virker som om at de systimatisert prøvde å få meg til å droppe dem først.
En annen grunn til at jeg ble droppet var at jeg hadde det tøft, en skade som begrenser meg litt i forhold til å finne jobb. De ble vel bare lei av hun som ikke hadde noe mer interessant å fortelle om.
Dette gjorde sefølgelig vondt, slet lenge (gått litt over 1 år nå), der jeg ga meg selv skylden. Sefølgelig vil ingen ha noe med meg å gjøre.
Har gjort mitt ytterste for å prøve å finne andre folk å henge med, som kanskje også ville satt pris på mitt nærvær. Men er nesten som om at jeg har lukket meg selv. Også litt for at miljøet i byen jeg bor i er så vanskelig. Alle har liksom sin gruppe, og er få som har ala samme interesser som meg.
Virker også som om at det er sosialt uakseptert å få nye venner i edru tilstand. Jeg kan godt ta meg en fest, men virker som om at folk syns du er kjedelig med en gang de finner ut at du ikke har en promille på 5.

Føler meg nå så ensom og ødelagt at jeg kunne tenkt meg å bare ikke eksistere. Er for feig til å ta livet mitt, men hadde ikke gjort noe liksom.
Er snart 27, og livredd for å ende opp alene og deprimert. Redd for å måtte leve livet uten venner og mest av alt uten en partner.

Jeg trener, men det er også eneste aktiviteten jeg gjør utenfor leiligheten nå for tiden, med mindre familien vil se mitt blide ansikt.. Har ikke fast jobb, aner ikke hvordan folk klarer det. Er også redd for at om jeg møter nye mennesker så skal de droppe meg av akkurat samme grunnen som de forrige! Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det hadde vært helt fint for meg nå om alt bare koblet ut.
Har vært hos psykolog også, uten at det ser ut til å hjelpe i mer enn små perioder. Faller like fort tilbake :(

Er det vits å fortsette? Savner så veldig å bare ha noen å møte for en tur på kafe eller lignende.
Avatar

Hei

mai 4 2018 - 16:23
Hvor i norge bor du? Jeg er i samme båt som deg, så du er ikke alene:) Hilsen j30
Avatar

yallneedjesus

mai 4 2018 - 18:41
Bor i Troms fylke. Ikke akkurat en lokasjon, men det beste jeg har å komme med per nå :)
Det er synd at det er slik at noen av oss har det vondt.. :( tror ensomheten er værst.
Avatar

hei

mai 5 2018 - 19:19
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Ensomheten og følelsen av å ikke leve, bare eksistere. Spesielt setningen "er for feig til å ta livet mitt, men hadde ikke gjort noe liksom". Du er helt klart ikke alene om disse tankene
Avatar

Hei

mai 6 2018 - 00:12
Føles nesten litt meningsløst å bare daffe rundt uten å kunne få utløp for det jeg en gang trodde var målet med tilværelsen min. Finner ikke en ny en heller. Skulle ønske jeg kunne reise, men grunnet dårlig økonomi så går jo ikke det heller. *sukk* noen ganger hadde det kanskje vært fint å bare kunne opphøre å eksistere litt.. eller gå i dvale. Alt for å få en pause fra det som skjer i livet akkurat nå :/
Avatar

Re: En grunn til å eksistere

mai 8 2018 - 17:26
Hei jeg er i en lignende situasjon som deg, men er gutt 27.

Hvis det er ok sender jeg deg en melding lol.

Avatar

Hei

mai 13 2018 - 19:50
Beklager sent svar. Er bare å sende en meldig, så kan vi kanskje slå av en prat :)
Til forsiden