1. Behov for å sette ord på følelser

2. Behov for å fokusere vekk

3. Behov for å fikse problemer

Er det fler emosjonelle uttrykksbehov? Spør deg selv hvor behovet ligger mest, der du er nå

Behov for å føle seg viktig for noen

For å kjenne seg levende og som en del av noe

Behov for å få trøst hvis noe får meg til å gråte

Behov for å bli godtatt når jeg er trist og ikke Bedømt for det

Behov for å kunne svare ærlig til mennesker uten å være redd for at de skal klikke, oppføre seg upassende eller være altfor frekke på fysiske måter

Behov for å kunne smile og være glad når man er det uten at andre skal prøve å tvinge å ha dårlig samvittighet for det, fordi du kanskje ikke kjenner til alle deres problemer

Behov for å bli tatt på alvor og bli forholdt seriøst til

Det var visst mange behov jeg ikke tenkte på, aktor. Det ser jo ut som de fleste behov trenger problemløsning. Det å finne den eller de riktige menneskene for deg. Det kan være litt av en oppgave

Det å føle seg viktig for noen betyr vel det å føle seg viktig for noen utvalgte, ikke hvem som helst og ikke av hvilke som helst grunner?

I utgangspunktet så tenker jeg selvfølgelig i første rekke på dem som jeg muligens kjenner fra før ja. Familie, venner og bekjente.

Men i en kald og overfladisk verden så kan det å være sett og hørt av noen anonyme aktører også være en liten trøst.

Utfordringen for meg er ikke egentlig å finne de rette menneskene, men å finne en balanse i å omgås dem uten å ønske å forsvinne fra alt.

Grunnen til min skepsis ligger i at jeg ble veldig grovt forrådt av noen venner som jeg hadde for lenge siden, de gjorde noe mot meg som de virkelig ikke burde. Og som følge av det så har jeg oppdaget at i mange år så ender jeg opp med å distansere meg fra de gode relasjonene i mitt liv fordi jeg ikke vil tenke på gamle mentale sår eller bli så mye forrådt igjen

Så redselen for å bli forrådt igjen holder deg borte fra å oppfylle flere essensielle behov. Tror du at du klarer å trosse denne redselen etterhvert? Selv om de fleste skulle svikte deg så vil en jo desverre ikke finne de riktige, uten å våge seg ut i det. Eller legger du mest håp i å bare støte på de rette?

Behov for å føle seg verdifull

Behov for å bli sett

Behov for å støtte andre som ser ut som om dei blir trakka på

Behov for å bruke hodet for å forstå andres situasjonar

Behov for å føle seg nærmare andre

Behov for å føle seg som ein del av noko større

Behov for å kunne sei ifrå

Behov for å sette ord på egne tankar

Behov for å skrive

Behov for å få støtte

Behov for å håpe på ein god relasjon

Jeg begynner å forstå at det er mer enn tre emosjonelle uttrykksbehov

Jeg låser meg helt inne i redselen for at noe slikt kan skje igjen

Det er automatiske negative tanker, fordi alt skjedde veldig uventet den gangen

Jeg har ofte følt at jeg har truffet mange som jeg likevel har våget å stole på igjen

Men jeg klarer på en måte ikke å fortsette
Uten "støtte"
Og den riktige "støtten" vet jeg ikke hvor eller hvordan jeg kan finne

Gjennomskuer som regel ganske fort når noen ikke vil meg vel, har bare lært meg å være veldig forsiktig med årene

Selv om det har skjedd før at folk har klart å lure meg igjen og på en måte "spent bein på meg igjen" der jeg Minst forventet det......

Det er kjipt å tenke på det
Tenke på de slemme, fæle menneskene som alltid bare vil se mine nederlag
Som har mislikt meg siden jeg var 14 år
Og yngre enn det også

Som har gjort så mange dårlige ting mot meg før

Uff, beklager at jeg minnes dette
Men jeg har virkelig Aldri "Fortjent" slik behandling eller slike konsekvenser som jeg til tider har fått

Skulle virkelig ønske at mennesker kunne være mer snille mot meg noen ganger
Forståelsesfulle
Jeg prøver som regel å være det mot andre
Vet ikke hvordan noe kan løse seg

Har du vurdert å konfrontere og ansvarliggjøre den/de som har gjort deg urett, slik at du selv kan komme deg videre?

Aktor Skuesen

Den riktige støtten høres synonymt ut med en helt spesiell person i livet. Tror du at det er det du ser etter? Noen som kan støtte deg når du får dårlige erfaringer med andre?

Selv om du prøver å være snill mot andre, er du sikker på det kommer ut riktig? At du med det du sier og gjør tiltrekker deg rette personer. Eventuelt er du kanskje for snill i feil miljø og ender opp med de kjipeste. Sånt skaper bitterhet og håpløshet

Men de feige jævlene er så tvers gjennom utspekulerte og slu at de bare stikker av eller blokkerer meg når jeg prøver å ta det opp eller snakke om det

Det er helt, helt forferdelig
Og på grunn av det har jeg det på en måte enda verre igjen
Det er den følelsen at det ikke er noen sjanse for at noen egentlig kan bli stilt til ansvar eller straffet for noe av det som de har gjort mot meg

At alle bestandig og alltid bare slipper unna med alt

Det er den verste følelsen i verden, sitte igjen fornærmet bitter og alene mens alle de syke trynene har det morsomt på min bekostning

Hvordan hele verden bruker meg daglig
Tapper meg for tårer, for følelser, for blod, for alt

Mens de jævla taperne ikke hører etter og ikke Merker engang når noen prøver å irettesette dem eller "klage" på noe

De tar vekk mine tilbakemeldinger og slettet det som jeg skrev på den siden "Legelisten" blant annet

Da jeg prøvde å anmelde og klage på den legen som gjorde meg stygg

Når jeg prøver å snakke til personen som har voldtatt meg om at han burde være lei seg for det stjeler han bare alle tingene og alle pengene mine og reiser på ferie til Hellas med alle de andre som også baksnakker meg

Hvis jeg går til politiet og prøver å anmelde dem er det noen som tydeligvis bestikker hele jævla dritten slik at det Igjen liksom skal virke som om alt "bare er min skyld" og jeg har "gjort alt selv"

Det er virkelig ikke noen måte for meg å tilgi noen av dem på nei, de er ikke lei seg for noen av de tingene som de har gjort sagt eller tatt

Og jeg kommer meg ikke egentlig videre nei, fordi de forferdelige menneskene liksom er overalt
Og det er for mange av dem
Og jeg kan aldri gjøre noe for å Faktisk Såre eller Skade dem tilbake

At det virkelig ikke er noe som helst bra noen som helst steder i verden

Det finnes liksom ingen ordentlige, normale eller snille folk

Eller som klarer å bruke hjernen sin
Eller som Faktisk bryr seg om andre
Alt er så tvers gjennom falskt, stygt og råttent
Alle er så utrolig dumme, slemme og patetiske

Det er ingen gleder i noe
Ingen "dybde" i noen
Ingen egentlige grunner til å glede seg over noe eller være fornøyd
Livet er forpestet av overfladiske, midlertidige fenomener som tar plass
Det er ikke mulig å se fram eller ta vare på noe
Noengang
Standarden er så enkel, de billige og horete har et bra liv

De frekke og uærlige får alt
Ondskapen er på en måte komplett i absolutt alle og overalt, ingen lyspunkter og ingen bedre sider noe sted

Jeg vil virkelig ikke leve i en slik verden
Jeg vil ikke møte sånne folk
Jeg vil ikke se, høre, kjenne, vite eller oppleve noe som helst lenger
Alt er bare nye løgner, nye forræderier og nye svik

Det gjelder å finne en måte der de ikke har muligheten til å stikke av eller blokkere deg. Men siden jeg ikke kjenner den spesifikke situasjonen kan jeg ikke gi deg noen konkrete råd.

Gir du opp nå, lar du dem vinne. Da er du selv blitt en del av problemet du kritiserer. Enklere kan det ikke sies.

Huff.. Aktor_Skuelsen.
Beklager. Eg skreiv ei melding som verkeleg ikkje passa inn, for hadde ikkje lese heile teksten din. Beklager. Har endra den.

Du har jo opplevd og opplever eit helvete..

Frikar. Ser du ikkje at det du skriv er frekt?

Og jeg forstår ikke hvorfor jeg alltid må sitte igjen i dette helvete

Mens han og de ferierer verden rundt på min balanse

Er veldig lei av å bli misbrukt på denne måten
Ønsker ikke å dele noe og er selvfølgelig ikke glad på deres vegne i det hele tatt

Jeg gratulerer Ikke og jeg bærer masse nag

Det er bare deres skyld og ansvar at jeg føler meg slik som jeg gjør

Jeg finnes ikke lenger
De har drept meg helt fullstendig, tatt alt fra meg, tjent masse penger på det også våger de attpåtil å prøve å klage På Meg
Fordi jeg ikke liker denne situasjonen

Det kan ikke være verre
Veldig trist at jeg alltid har vært bedre enn dem og at de aldri ærlig har Erkjent eller Tålt det

Skulle ønske at jeg kunne fortsette mitt liv i fred

Skulle ønske at noen straffet dem

En dag kommer jeg til å dra på en mye bedre ferie og de Usle trynene kommer til å forsvinne for alltid

De har Bare gjort meg masse urett
Hele sine liv

Du har helt rett, jeg har det veldig veldig dårlig

Og jo verre jeg har det jo mer fornøyd blir den syke selvgode satanrotta som har stelt i stand alt dette her

Jeg glemmer det kanskje litt også dukker de bare opp overalt igjen og jeg ser og husker hvor ikke viktig og hvor ikke betydningsfull jeg er

Jeg skulle ønske noen drepte ham...
De har prøvd å drepe meg veeeldig mange ganger, på mange forskjellige måter

Fysisk og psykisk terror og tortur legger igjen spor i psyken

DET SÅRER MEG VELDIG MYE Å SE AT DE HAR DET SÅ BRA

Vet at det ikke er noen rettferdighet, kjærlighet, omtanke, gjensidighet, intelligens eller vennskap i denne verden

Vet at alle alltid bare vil bruke og såre meg
De vinner ikke egentlig
Og alt de tror og forestiller seg er uansett feil

Det er veldig, veldig trist at de gjorde alt dette da jeg var 17, 18 og 19 år...

Jeg er 36 i dag men livet går ikke videre
Jeg klarer liksom ikke å leve
Skulle ønske at alt forsvant...

Jeg ser at du mener det jeg skriver er frekt. Hva med deg selv og den bløte kynismen du forkynner? (Søk opp begrepet dersom du ikke vet hva det er...)

Reknar med du tek fullstendig avstand frå desse folka viss du kan..

Jeg klarer ikke å se hva som var frekt med det Frikar skrev, jeg

Jeg håper du finner mot til å leve til fulle til tross for alt

"Bløt kynisme" = Resultatet er motsatt av målet, i sammenhengen av at noe virker hensynsfullt?

En måte der de ikke stikker av eller blokkerer meg på

Slik er verden dessverre skrudd sammen

Det er ingen gleder for ekte, ærlige, Faktisk snille og Egentlig flinke folk

Livet mitt kommer aldri til å ordne seg og jeg kommer aldri til å komme meg igjen etter alt dette

Skammen er for stor
Fornærmelsene er for mange

Jeg var så pen før
Jeg var så sterk og flink i alt
Hvordan kunne de gjøre alt dette mot meg igjen

Det er også veldig synd å føle seg så kraftløs, så tilintetgjort og hatet av alle
At det på en måte ikke er noen som helst gode utsikter eller muligheter for meg i det hele tatt videre, bare selvmord og narkotika

Mens alle de som står bak dette feirer og ikke husker meg engang
Jeg har aldri vært betydningsfull for noen
Alt det jeg har oppnådd før, alt det jeg har laget, har gjort, har skapt
Alt er fjernet og forkastet
Hele meg er fjernet og forkastet på alle mulige måter som bare finnes
Mens det vulgære, stygge, dumme og patetiske ligger igjen overalt
Jeg blir alltid nedprioritert bare fordi jeg er russisk
Motbydelige franske horer kommer alltid til å sitte på min plass og bruke opp mitt liv

Jeg har aldri vært noe verre enn det søppelet der på Noen som helst måter, noensinne
Men Bare fordi den hora er Fransk så slipper hun unna med aaaalt hun gjør
Akkurat som alle andre

Er veldig utbrent

Alt det jeg noensinne har likt og trodd på
Alt som gav mening før
Alt det virkelige, nære og viktige

Er forkastet og erstattet med noe som jeg ikke trenger

Det er ingen veier verken tilbake eller fram noe sted

Jeg er helt, helt alene og kommer aldri til å finne samhørighet igjen
Det er synd det
Har ikke krefter til å leve videre nei
Disse sammenhengene er umulige å finne ut av
Skjønner ikke hvorfor alt alltid går meg så mye imot i livet
Jeg er sikker på at jeg er det mest uheldige mennesket i hele universet

Aktor_Skuelsen. Synes ikkje du skal gi opp.

Ja vi lev visstnok i eit kaldt samfunn, men det finnast bra folk!

Jo kanskje Frikar har rett i denne sammenhengen med å stille dei for ansvar. Men korleis, og er det mulig Aktor_Skuelsen?


Sjøl om du har opplevd grusomme ting, så treng du vel ikkje å vere noko offer på ein måte?

Mitt liv ble i alle fall mye bedre da jeg gikk tilbake til å ansvarliggjøre menneskene rundt meg. Da hadde jeg prøvd alternativet over en lengre periode, uten at det ble bedre. (Jeg måtte selvfølgelig ansvarliggjøre meg selv først, med alt det innebar.)

Korleis gjorde du det då Frikar? Kva hadde du blitt utsatt for og kva gjorde du?

Kva med om ein har ein kald far f.eks? Ein som aldri har spurt korleis det går eller tatt ein telefon.
Kva ville du ha gjort med det f.eks?
Veit det er litt ute av kontekst no..

Noen er mer emosjonelle og uheldige enn andre

Vet ikke hvordan jeg kan beseire denne frykten for å komme meg ut og være litt sammen med andre for eksempel

Er mange hyggelige ting å gjøre
Det er en vanskelig og tung tid vi lever i, selv om den aldri har vært lett heller nei

Alt er gjennomsyret av den ekle norsk-ukrainske propagandaen

Jeg finnes ikke lenger og ingen bryr seg
Alle er bare slemme

Grusomt å se mennesker slik som de faktisk er

Ingen skjønner noe som helst av hva som egentlig hender, hvor og hvorfor

Alle er på de møkkete ukrainske terroristenes side fordi de er terrorister Sjæl

Ikke hyggelig å leve uten venner, familie, aktiviteter eller kjærlighet

Ikke hyggelig å leve i det hele tatt

Da venter du til han selv er i en sårbar situasjon og trenger din hjelp. Så tar du igjen med samme mynt.

Den gang min bestemor levde, gjorde jeg en interessant observasjon etter at hun hadde flyttet på gamlehjem. Hun ble ikke sittende alene der og mygle vekk, men det gjorde alle de som ikke hadde behandlet familien sin bra.

Så du meinar at alle er terroristar sidan dei høyrer på den ekle norsk- ukrainske propagandaen? Dei har ingen propaganda i russland?

Kan du utdype hva du mener med "norsk-ukrainsk propaganda"?

Trur ikkje alle folk dømmer russarar sjøl om mange "held med" Ukraina. Det er Putin som starta krigen. Ikkje det russiske folk. Krig skaper enorme mennekelige tap på begges sider. Krig er grusomt og det fins ingen vinnarar. Berre tap.

En gang hadde jeg sterk angst for noe spesifikt. Men jeg har en enda større frykt for å tape penger. Så da satte jeg meg selv i en situasjon der jeg kom til å tape store penger dersom jeg ikke konfronterte min egen angst. Det fungerte!

og det kan vere heilt forferdelig tøft å tenke på ein annen måte enn folk flest. Vere aleine og ha ingen.

Men du tapte vel ikkje pengane?

Syns det er litt kjipt om vi har mista Aktor_Skuesen no. Blei nok eit litt for voldsomt tema tenker eg.

Overalt

Men for eksempel det at Ukraina gjorde krav på Krjim som alltid har vært et russisk område

Det at de selv trekker seg unna og svikter/angriper Russland ved å ikke gi støtte i de mest grunnleggende spørsmålene

Den veldig ekstreme
Neonazistiske grupperingen og kulturen som regjerer og bestemmer der

Gjør at Russlands president prøver å forsvare sine grenser og sitt land

Det et ingen som "starter krig" på et område h V o R det har vært og eskalert konflikt i mange år

Ukraina var en del av Sovjetunionen og det dette egentlig handler om er at de har satt seg på bakbeina og forrådt sin "storebror" ved å selge seg til hele verden og smiske med Amerika ,
Som Faktisk Egentlig står bak dette Angrepet her........

Fordi de selv har gjort mye stygt mot mange uskyldige russiske mennesker og begått mye urett

De gjemmer seg bak denne propagandaen for å ta fokuset vekk fra sine Egne ugjerninger, forbrytelser og store Feil

Typisk det
Før eller senere kommer alt til å bli opplagt for alle og oppdaget

"Those who have done us much much wrong are always going to support our enemies"

Det ordtaket som dere har "Angrep er det beste forsvar" Hvem eller hvor tror du at det kommer fra?

FORSVAR er Ikke "Et AnGreP" = )

Denne tråden har utviklet seg. Jeg er absolutt for å se konflikter fra flere sider, men ser helst at akkurat sånne temaer får ha sine egne tråder

Jeg beholdt pengene og ble kvitt angsten. To fluer i én smekk!

Hvorfor flytter du ikke bare til Russland og verver deg i krigen?

Er kommet frem til disse nå, blant annet mtp de responsense som listet opp flere behov:


1 Behov for å sette ord på følelser

2 Behov for å si sin ærlige oppfatning

3 Behov for å støtte andre

4 Behov for å vise det humøret som en har

5 behov for å vise hvem en er, på andre enn verbale måter

6 Behov for å uttrykke seg, synlig for andre eller ikke

7 Behov for å fokusere vekk

8 Behov for å løse konkrete problemer

Fordi jeg dessverre er vokst opp i Norge
Også er jeg en kvinne
Hvorfor begynner ikke du å "passe" på deg selv og ditt Eget liv?
Og muligens lar andre leve deres???

Fordi jeg generelt ikke er for krig og aldri har vært verken noen "kriger" eller Militær engang nei

FORDI OGSÅ JEG ØNSKER Å HA "ET FINT LIV" SELV OM JEG ER RUSSISK OG IKKE ET FRANSK FELLESHØL OG SELV OM ALLE HAR ØDELAGT OG STJÅLET ABSOLUTT ALT SOM JEG NOENSINNE HAR HATT, EID ELLER TJENT TIL

FORDI JEG IKKE ØNSKER Å DREPE ANDRE MENNESKER
Selv om de muligens egentlig fortjener det...

Og Hadde fortjent det

Hvorfor blir ikke du politi eller lektor og begynner å drepe barn, voldta kvinner på et gamlehjem, terrorisere dine Egne studenter eller stjele lommepenger fra tenåringer?

Veldig gode og viktige punkter

Der la jeg til enda et.

Det ser ut som om du fikk uttrykt deg på flere av måtene, Aktor, nettopp i denne tråden. Som om du har holdt flere ting inne, eller føler at du ikke får lov til å være deg, med en påfølgende, litt eksplosiv uttrykkelse. Høres det riktig ut?

Jeg har dessverre ofte opplevd ved tidligere anledninger at ytringsfriheten blir diskriminert

Jeg tenker jo på mange forskjellige ting hele tiden
Det er naturlig og fint å kunne tenke syntes jeg

Og jeg setter pris på at andre også klarer det iblant

Det vi skriver/sier/tenker osv er jo ikke det vi Gjør

Ja. Det er fint å kunne tenke, og at at andre også gjør det iblant.