Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Eksem, depresjon og savn av hud

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Eksem, depresjon og savn av hud

mai 30 2021 - 19:20
Kvelden faller på. Stillheten likeså. Og tårene presser på. Følelsen av å være hakket inntil spedalsk når jeg ser på hendene mine. Fulle av sår og sprekker. Det gjør fysisk vondt når jeg skal skru av korken på en brusflaske for å fylle opp glasset. For ikke å snakke om utfordringene ved å åpne en pakke med pålegg. Fine saker med pålegg sveiset inn i plast som kan lukkes igjen. Hvis en i det hele tatt klarer å åpne pakken når den tynne plasten til stadighet finner veien inn i sprekker i huden og det kjennes ut som kniver.
Idet en gir opp det prosjektet og legger påleggpakken tilbake i kjøleskapet slår lyset fra kjøleskapet mot underarmen full av sårskorper, tårene presser enda mer på og lysten til å klø bare øker. Når jeg setter meg ned i sofaen igjen klær det på leggene og jeg klarer ikke stå i mot og på 1-2-3 så går en fra å klø til å lete etter papir for å stoppe blodet.
Nå klarer jeg ikke holde tilbake tårene lenger. De får bare komme. Det gjør vondt. I huden. Og i hjertet. Så kommer savnet av å ta på og bli tatt på. Fortvilelsen av å se og kjenne sårene skaper en erkjennelse av at en ikke akkurat stiller først i køen for å få kjenne hudkontakt. Selv om jeg vet at ikke alle dømmer ut fra utseende og sykdommer så blir det en selvoppfyllende profeti: En oppsøker ikke andre, en trekker seg inn i seg selv. Tungsinn. Som igjen skaper mer depresjon, mer sosial distansering og isolering som igjen gjør eksemet verre og så er en i en forferdelig ond sirkel med søvnproblemer og annet som bare forsterker alt.

Nå går det heldigvis mot lysere tider hvor en kan "snike" seg ut når alle andre drar hjem, når mørket faller på, kle av seg og ta et nakenbad når en er ute helt alene. Ta en kaffe og en røyk, nyte stillheten. Så får en leve med ensomheten. Føles sånn ihvertfall. Hadde vært fint å ha ei venninne å ta disse turene med. Å kunne prate med om alt mellom himmel og jord. Få noen feminine vinklinger på livet.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste her i landet med disse utfordringene. Vanligvis klarer jeg å se lyspunkter i selv de verste situasjoner og har alltid vært den som har hjulpet andre opp av mørke daler. Men nå kjenner jeg at jeg ikke er der. Ikke som før i hvertfall. Synes stadig mer synd på meg selv. Og det er som kjent ikke noe bra utgangspunkt.

Lurer på om det er andre som også sliter med depresjon som følge av eksem/psoriasis. Hva slags utslag gir det for deg/dere? Hva griper du/dere mentalt til får å ta tak i det postive?
Og er det ei Østfolddame som har lyst til å bli med på tur i skogen eller til sjøen - dag, kveld eller natt - så send meg gjerne en melding. (Alder spiller liten rolle)
Avatar

Re: Eksem, depresjon og savn av hud

juni 7 2021 - 18:12
Helt rett å synes syndt på seg selv, synes jeg. For det er et marked for empati også. Noe selger og noe selger ikke. Savnet etter hudkontakt er reellt og alvorlig
Til forsiden