Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Eg burde være lykkelig - men vil bare forsvinne.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Eg burde være lykkelig - men vil bare forsvinne.

nov 23 2016 - 06:14
Livet er greit det - men eg vil ikke leve allikevel. Om eg tenker logisk så har eg det bra, en leilighet for meg selv, familie og venner i nærheten om eg vil ha de der - men de holder avstand om eg ønsker det. En helt grei jobb, og ikke svære finansielle problemer. Jeg har det tett med penger, og skylder lånekassen en del for en utdanning eg aldri fullførte - men tror de fleste må igjennom den fasen av livet uansett liksom. Men nesten hver eneste dag ønsker eg å dø. Det er akkurat som det er et gedigent tomrom som sluker meg fra innsiden - og eg blir ikke kvitt det. Noen dager er bedre enn andre - og eg har faktisk håp for fremtiden! Men andre så ønsker eg å avslutte alt - og det eneste som stopper meg er sorgen det vil påføre de som er glad i meg. Eg hadde en hund i 8år, eg fikk hun når eg bodde hjemme med en voldelig og alkoholisert far, og før eg visste om det så var den hunden selve livet mitt. Alt eg gjorde var for hun, det er merkelig å si det, men hun var, og er fortsatt, en del av sjelen min. Hun levde i 8år 1mnd og 24 dager, og var med meg gjennom 2 dårlige kjærester og 5flyttinger. Hun var den eneste eg stolte på - og eg var hele verden for hun. Det er nå 3, snart 4år siden hun døde av alderdom - men istedenfor å bli bedre og legge henne bak meg, så blir savnet dypere. Eg går på relativt sterke antidepressiva - men de hjelper ikke mot alt, så dårlige dager er fortsatt dårlige dager. Eg trenger en hund, en som får meg opp om morningen, ut på turer - minne meg på å spise selv siden den må ha mat, legge meg til normal tid, og være i nærheten når mine egne demoner er på sitt verste. Bare det å vite at et annet levende vesen trenger meg gir meg ro - men jeg har verken råd til å ta vare på en hund, eller lov å ha det der jeg bor nå de neste 3årene. Og selv om alt var lagt til rette - så vet eg at selv om eg hadde fått verdens mest perfekte hund. hadde savnet til hun jeg allerede har mistet fortsatt vært der, det kan til og med være at eg kommer til å hate min fremtidige hund, bare fordi den ikke er helt lik min forrige. Eg har lyst å betale tilbake det eg skylder av penger, gjøre en god jobb på jobben og være den beste jeg kan mot venner og familie - men mitt største ønske er å sovne og aldri våkne igjen.
Avatar

Re: Eg burde ...

nov 26 2016 - 12:31
Kanskje du også kjenner på at du vil ha noko anna enn eit liv som passar for andre, men ikkje heilt for deg?
Til forsiden