Hei,
Jeg er en jente på 25 år som har fått diagnosen dystymi. Jeg er veldig interessert i å høre fra andre som har denne diagnosen og dere som har blitt frisk. Hvor lenge gikk du før du fikk påvist lidelsen? Hvordan opplever du dystymien i hverdagen? Fungerer du godt i jobb/skole? Går du på medisiner, funker det, funker det ikke? Snakker du til dine nærmeste om dette? Går du i behandling? Hva er dine håp for framtiden? Osv..
Setter veldig stor pris på svar, jeg føler meg så alene i dette.

Hei. Jeg har sendt deg en privat melding. Jeg har sannsynligvis dystymi. Ikke diagnostisert.

Hei,

Mann 28 år. Lider fremdeles, som jeg har gjort siden rundt 15 års-alderen, ifa lavt energinivå samt manglende livsglede.

Jeg "fungerer" på skolen og har en bachelorgrad, men sliter med å komme på innsiden av arbeidsmarkedet, da jeg som regel faller igjennom på intervjuet. Grunnen til dette er manglende engasjement og glød. Språket er monotont og kroppsspråket er fraværende. Det er som å være innekapslet.

Jeg har prøvd flere medisiner, de fleste uten merkbar effekt. Står nå på Wellbutrin, da den skal gi meg energi, noe jeg ikke synes den gjør. I beste fall fungerer den som en ekstra beskyttelse, da jeg er sårbar mot stress og diverse triggere.

Alle nærmeste vet om situasjonen, men det er ikke så mye å snakke om. De kan ikke hjelpe, og jeg vil ikke belaste de med mine vedvarende problemer. Gikk til samtale hos DPS i 2-3 år, til jeg ble fortalt at de ikke kunne hjelpe noe mer og at jeg måtte klare meg på egenhånd.

Mitt håp for fremtiden er å komme innenfor døren i arbeidsmarkedet, slik at jeg kan bli en større del av samfunnet. Og at jeg finner motivasjon til å leve livet på tross av utfordringene som følger av Dystymi. Dystre fremtidsutsikter her altså, desverre.

Jeg har selv nylig blitt diagnostisert med dystimi, trolig startet dette i min ungdomsalder og har gradvis forverret seg til dagens situasjon hvor jeg følte at det måtte være noe galt med meg og oppsøkte hjelp.

Jeg fungerer helt fint i jobben jeg har idag, men det er nok takket være god kollega, godt arbeidsmiljø og ikke så mye sosial interaksjon med ukjente folk. Har nok utviklet sosial angst med tiden, og sammen med lite energi/glød faller jeg fort gjennom i sosiale settinger. Jeg har helt fint også klart å ta en bachelor i ingeniørfag, men som nevnt over stoppet det opp litt når jeg skulle prøve å finne jobb.

Jeg har akkuratt begynt på zoloft og lamictal, vanskelig å si om dette hjelper enda. Har hatt psykologtimer, men da visste jeg ikke at jeg hadde dystemi, og timene endte opp med å handle om sosial angst og mye prat, følte ikke noe utbytte av det. Er nok fordel å finne en psykolog som har god erfaring med dystimi, og klarer å komme med konkrete tiltak man kan gjøre.

Jeg ønsker sterkt å bli kvitt dette og også ute etter om folk har noen gode erfaringer, send meg gjerne pm de som vil.

Hei. Jeg er 17 år gammel og fikk diagnosen i våres, etter at jeg fikk en ny psykolog. Samme tid, men for fire år siden, fikk jeg diagnosen depresjon, som da nå ble gjort om til dystymi. Leste meg litt opp på det, og datt fort ned i grusen da jeg leste "kronisk". Det er nok mulig å bli frisk, men jeg har egentlig gitt opp, uten å prøve. Jeg begynner 2.vgs nå, og har lærlingtid samtidig som skole, noe som gjør dagene og ukene vanvittig lange. Alt håpet er borte, motivasjonen, livsgleden og energi. Jeg merker at selvmordstankene begynner å komme, tilbaketrekking, nedsatt appetitt. Det er alltid slik på høsten, men ikke så tidlig som nå. Jeg er redd.

Jeg har hatt dette siden 17 års alder (er 34 nå), sliter i tillegg til dette med angst, spiseforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse.
Jeg er hundre prosent ufør, fungerer ikke i jobb. Sitter helst hjemme, kun kontakt med nærmeste familie, isolerer meg. Sliter også med selvbilde og selvtillit.

Mitt beste råd for generell depresjon;

-Trening som får opp pulsen, dvs jogging, rask gange, sykling osv
-Fikse døgnrytmen slik at du får nok søvn
-Fikse kostholdet slik at det er variert og sunt
-Forbedre det sosiale nettverket

Det som fungerer best for meg ifht dystymien spesifikt er i tillegg til det ovenfor;

-B12 tilskudd (triobe)
-D-vitamin tilskudd (80mg)
-Trankapsler
-Antidepressiv (jeg står på Welbutrin atm)
-Sam-e tilskudd

Så vurderer jeg å prøve Ginseng, må forhøre meg med legen først.

I tillegg er det viktig å ha en fremdriftsplan, som feks å fullføre vgs/ starte høyere utdannelse / omskolering / tiltak gjennom nav / forbedre eksisterende jobbsituasjon osv.

Selv skal jeg aktivt prøve 1 år til å få innpass i arbeidslivet med min eksisterende utdannelse, før jeg evt starter en omskolering høsten 2020.

I forhold til å bli frisk eller ikkje, kommer nok mye an på deg selv. Du kan definitivt klare å skape en tilværelse som er bra/god/fin på tross av dystymien, og du kan definitivt la dystymien ta knekken på deg. Her er mye opp til ditt personlige nettverk av støttespillere.

mvh Moody