Livet står stille hos meg. Forferdelig å si det men jeg gleder meg til dagen jeg dør, i håp om at noe mer spennende en dette livet her finnes.

Går skole i 10 år, for å lære 90% ubrukelige ting som jeg ikke engang husker idag. Så kan man å velge å gå mer skole. Det gjorde ikke jeg, har ikke noe betydning for meg heller. Vi må jobbe 90% av livet for å klare oss. Jeg skal være helt erlig å si at livet hadde blitt bedre med mer penger, da jeg bare er stuck og kan ikke gjøre det jeg vil.

Har ingen venner jeg kan stole på, bare noen jeg beholder for å ikke ende opp alene. Ingen har samme ønsker som meg, ingen har tid når jeg har tid. Vi snakker om å dra på ferie sammen, gjøre morsomme ting, men det skjer aldri, fordi folk gidder ikke ta seg tid.

Andre er komfortable med et vanlig liv med bare jobb og barn. Men det er ikke jeg. Finner ikke glede i noen ting.

har du noen
profesjonelle
å snakke med?
du trenger
en sparringspartner
du er tydeligvis
inne i en depresjon
men fortvil ikke
du kan komme ut av den
håper ting bedrer seg