Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Du er depremert? Se her!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Du er depremert? Se her!

aug 22 2016 - 09:48
Du er deprimert? Du føler ingenting nytter. Alt er mørkt, trist og håpløst. Du føler ingen forstår deg og at du er helt alene om å føle det sånn, guess what? Du er ikke alene. Det er millionvis verden rundt som lider av depresjon. Noen har det bedre enn deg, mange har det verre, det er ikke det som er poenget her! Poenget er...
*trommevirvel*
-hva du kan gjøre med det.

Depresjon er ikke noe som varer for alltid, selv om det kan føles slik. De sier at selv uten medisinsk hjelp vil en depresjon gå over av seg selv innen 6mnd. Med et sunt kosthold, ja du har sikkert hørt det før...


*Ikke isoler deg. Si i fra til de nærmeste hvordan du har det, så de kan støtte og hjelpe deg.

*Oppsøk situasjoner som gir deg mestringsfølelse og glede. 

*Skriv en takknemlighets dagbok der du lister minst 3 ting du er glad for hver dag.
Spis frukt og grønt, dette gir deg mye langvarig energi,

*Ta tran, det er bra for hjernen og ergo bra for deg. Spis mer fisk i samme slengen.

*Hold deg unna sukker for det påvirker energibalansen i kroppen. Ja det gir deg et kick, meen det etterlater deg som ett dødt batteri, en poffa balong. Så craver du mer, så spiser du mer og sånn fortsetter den onde sirkelen.

*Vær i fysisk aktivitet hver dag:
dette betyr IKKE at du må gå på treningsstudio eller løpe en mil og to, nei, det betyr at du kan gå deg en tur i moderat til rask gange.
Ta deg en sykkeltur
Spill bordtennis, fotball, badminton eller andre ting du synes/ syntes var gøy før du ble deprimert.
30 minutter er bra nok!

*Ved å holde deg unna rusmidler (dette gjelder også alkohol) Alkohol? Sier du. Hvorfor kan jeg ikke drikke alkohol?
Fordi: det er et depressiva, det gjør deg mer deprimert.

*Få nok sollys:
Sollys regulerer et hormon kalt melatonin som er årsaken til at du blir trøtt.


*Få i deg nok vitamin B12, jern, D,
Ved å få nok sollys, eller gjennom å spise matvarer tilsatt vitamin D sikrer du deg tilførsel av vitamin D som er bra for kroppen. Ved mangel på vitamin D blir du slapp, det samme gjelder hvis du har for lite B12 og for lite jern i kroppen.

*Vit at det er håp og at det går over. Den eneste måten du vet at du er lei på er hvis du har hatt det bra og da vil du få det bra igjen! 


Avatar

Vet du hva du snakker om......

aug 28 2016 - 14:41
.......eller har du bare lest i en selvutviklingsbok?
For det første kan depresjon vare evig. Eller er kanskje 64 år ikke evig?
For det andre ligger det i depresjonens natur at du blir handlingslammet, at du hverken klarer å gå tur eller oppsøke andre. Klarer du det er du nedstemt eller i dårlig humør.
Det eneste man oppnår med slike "lykkeoppskrifter" er å få de som sliter og som ikke kommer seg opp og ut til å få enda dårligere selvbilde: "Jeg klarer ikke det engang".
Avatar

Til dere....

sep 13 2016 - 19:58
Jeg kan til tider slite med depresjon...Da jeg har hatt fast jobb jeg var trygg med så var det mindre..men så mistet jeg den og etter et par år ledig og fortsatt står her liksom "null verdt"(selv om jeg VET jeg søker på det som jeg kan klare og er flink om jeg får sjansen!)Vel..da hender det ofte jeg bare synker lengre og lengre ned i et mørkt hull! Altfor mange tanker og bekymringer.. -deppa! I de periodene tenker jeg at jeg skulle gjort det og det- men klarer liksom ikke få meg til noenting på det verste-mista helt gnisten-selv om været har vært på topp også! Folk flest forstår ikke for de tror det er jo "bare bare" eller at jeg er lat..-og da holder jeg meg heller litt unna folk!(og kjenner selvtilliten blir enda mindre..)
Leser jeg såkalte "oppskrifter" blir jeg faktisk litt provosert..alle har ikke samme "svaret"! Men litt er jeg enig i. Og enda mer enig er jeg med Frithjof:)
Avatar

Jeg syns den var bra

sep 14 2016 - 11:43
Nå sier ikke jeg at jeg er langtkommet deprimert, men litt tung til sinns.

Jeg ble ferdig med utdanningen i juni 2015 og ville bo med samboeren min selvom jeg ikke fikk jobb i den byen jeg studerte. Jeg tok strøjobber og nå i vår begynte jeg å bli litt tung til sinns. Våren 2016 var preget av avslag på søknader og opplevelse av manglende tilhørighet. Samboeren min ble svært opptatt av jobben og jeg begynte å gjøre det mindre bra på diverse fritidsaktiviteter og jobber.

Nå flyttet jeg altså hjem til foreldrene mine. Det har vært i tankene mine at jeg alltid kan dra dit om det skulle bli slutt mellom meg og samboeren min eller en liten krise som dette skulle komme.

Tidliggere hadde jeg to steder å dra. Hjem og til en familie/slektninger mine. Et familiemedlem klinte med søsteren min da ho var ung, dette kom frem for tre år siden. Det kom også frem at han har tatt på henne nå og da, men at ikke ho turte si det til noen. Jeg har konfrontert han med hans oppførsel, men nå kan jeg altså ikke bo der mer. Kan jo det, men slapper ikke av der.

Så nå er det bare min egen familie jeg kan bo hos. Jeg idylliserte det nok litt. Fint med hage, gamle bekjente, gratis mat og mine kjære foreldre. For to uker siden fikk jeg vite at pappa hadde vært i et forhold med ei dame i to år. I går møttes kjernefamilien og han skulle si det til oss barna. Jeg visste det alt. Det er ikke lett å bo hjemme i Paradise Hotel - familien. Så vil helst ikke bo der slik det er nå.

Nå skal jeg analysere min situasjon ut fra punktene:

* ikke isoler deg. Si i fra til de nærmeste hvordan du har det, så de kan støtte og hjelpe deg.

Jeg forsøkte å fortelle et familiemedlem at jeg ikke forsto vitsen med å leve. Angrer sårt nå. Ho ble så redd for at jeg skulle begå selvmord. Jeg har valgt å heller si jeg har det fint og er optimistisk til kjæresten min, min nærmeste venninne og familien min. Jeg gråter litt hver kveld pga savn av kjæresten min og det tør jeg være ærlig om.

Jeg har fortalt om situasjonen i familien til fire venner. Kjennes godt. Men alle er på telefon eller messenger og jeg er egentlig svært alene. Kan ikke fortelle det til noen som også kjenner pappa og er mye med vår familie.

Jeg får tenke på hvordan jeg skal unngå å isolere meg. Det jeg gjør akkurat nå er en fremgang.

*Oppsøk situasjoner som gir deg mestringsfølelse og glede.

Akkurat nå er jeg på vei til en by jeg skal på intervju i. Skal besøke noe familie og. Kanskje jeg skal se etter noe gøy i byen og. Her om dagen dro jeg på et spennende foredrag om å tenke konstruktivt. Betydde mye for meg. Ble så mye mer konstruktiv og letta. Ble også det av å gå på et intervju av noen skuespillere. Jeg ble fort sliten og tung igjen til sinns, men gav meg en påminnelse på leken i meg

Jeg får prøve å glede meg over gode stunder. Var godt å prate med min venninne i flere timer her om dagen, foreksempel.

*Skriv en takknemlighets dagbok der du lister minst 3 ting du er glad for hver dag.

- for venninna mi
- kjæresten min
- for at det ikke ble skilsmisse

*Spis frukt og grønt, dette gir deg mye langvarig energi,

Ja. Det skal jeg. Kanskje jeg skal notere ned hva jeg spiser og blir bevisst. Glemmer å spise rett når jeg er urolig og deppa. Slik er jeg.

*Ta tran, det er bra for hjernen og ergo bra for deg. Spis mer fisk i samme slengen.

Ja! Har jeg glemt

*Hold deg unna sukker for det påvirker energibalansen i kroppen. Ja det gir deg et kick, meen det etterlater deg som ett dødt batteri, en poffa balong. Så craver du mer, så spiser du mer og sånn fortsetter den onde sirkelen.

- ja! Har unngått det mer nå i 4 uker. God vane

*Vær i fysisk aktivitet hver dag:
dette betyr IKKE at du må gå på treningsstudio eller løpe en mil og to, nei, det betyr at du kan gå deg en tur i moderat til rask gange.
Ta deg en sykkeltur
Spill bordtennis, fotball, badminton eller andre ting du synes/ syntes var gøy før du ble deprimert.
30 minutter er bra nok!

Jeg har i 4 uker begynt på et treningsprogram. Målet er å være i bedre form og at situasjonen er bedre når uke 6 er over. Treningen virker som en påminning om at alt foregår i perioder og at jeg kan endre min situasjon med innsats

*Ved å holde deg unna rusmidler (dette gjelder også alkohol) Alkohol? Sier du. Hvorfor kan jeg ikke drikke alkohol?
Fordi: det er et depressiva, det gjør deg mer deprimert.

Drikker lite

*Få nok sollys:
Sollys regulerer et hormon kalt melatonin som er årsaken til at du blir trøtt.

Skal jeg til solarium nå på høsten?


*Få i deg nok vitamin B12, jern, D,
Ved å få nok sollys, eller gjennom å spise matvarer tilsatt vitamin D sikrer du deg tilførsel av vitamin D som er bra for kroppen. Ved mangel på vitamin D blir du slapp, det samme gjelder hvis du har for lite B12 og for lite jern i kroppen.

- da tar jeg vitaminpiller og:)

*Vit at det er håp og at det går over. Den eneste måten du vet at du er lei på er hvis du har hatt det bra og da vil du få det bra igjen!

- da er det bare å se fremover. Ta en dag av gangen. Prøve å puste rolig og ta pusteøvelser.. sannheten er at jeg tror jeg kommer til å være urolig og sliten hele mitt liv. Slik er det
Til forsiden