Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Drug dealing

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Drug dealing

juni 8 2022 - 06:41
Er helsevesenet narko-langere?
Spørsmålet dukket opp i en drøm.
Drømmen handlet om at noen langet narkotika (på tradisjonelle måte) og fikk en lang fengselsstraff. Det medførte en debatt om hvor forskjellig folk ser på narkolangere og på de som langer (les skriver ut medisiner) i helsevesenet.

Argumenter i debatten var bl.a. at helsevesenet gjør folk like avhengig av medisiner, deriblant antideppressiva. Noen bruker dette hele livet.

Jeg er en person som aksepterer å kjenne på følelsene. Faktisk er jeg motstander av å dempe eller fortrenge følelsene. Men tilhenger av å bearbeide dem.

At en psykolog eller psykiater er den beste personen å snakke med (for å bearbeide følelsene), er jeg derimot ikke overbevist om.

Jeg er ikke utdannet innenfor helse. Men en ting jeg mener å ha sett, er at mange innenfor helsevesenet synes å ha erkjent at sinne og hat gir grunn til psykisk sykdom. Men at slik sykdom kan helbredes med tilgivelse.

Paradokset er vel at prestene og Gud har monopol på å tilgi (ifølge vår kulturarv). Viser til begrepet absolusjon, og bl.a. bønnen "tilgi oss, slik som vi tilgir vår neste".

Vel, jeg kan avslutte med å si at jeg har vært i helvete i et mange måneder pga. at jeg ikke ville tilgi. Lang historie kort. Jeg fikk hjelp til å tilgi, men den hjelpen kom ikke fra helsevesenet (eller andre mennesker), men via radio (p7).

Summa sumarium. Å tilgi var det som hjalp meg opp fra helvete. Helvete er nødvendigvis ikke en viss geografisk plass i universet, men inni oss. Å ha himmelen i oss, er å tilgi daglig.

Etterord: Det som faktisk hjalp meg, var at jeg selv ERKJENTE at det var utilgivelsen som gjorde meg syk. Dette er det ingen andre som sier til deg. (Takk de som våger å si deg imot, falske venner snakker deg bare etter munnen og jatter med deg.)
Avatar

Selverkjennelse

juni 9 2022 - 10:45
Jeg har en oppfatning av at begrepet selverkjennelse er et nøkkelord i det psykiske helsevern.
Senter for livshjelp markedsfører at deres mål er "selverkjennelse, menneskelig vekst og bedre helse".
F.eks. om alle kan se at en person sliter psykisk, kan ikke denne personen få hjelp hvis han/hun ikke selv spør om hjelp. For å spørre om hjelp må man nødvendigvis erkjenne at man har et faktisk behov for hjelp. (Det er kun hvis man kan være til skade for seg selv eller andre at man kan bli påtvunget hjelp.) Dette kan generaliseres og utvides til å omfatte det meste. Det kan faktisk bli et problem dersom en som har utdannelse og papirer på at en kan noe, som erfaringen viser at han/ hun ikke mestrer. Da må hjerne advokater, dommere, arbeidsgivere osv. engasjeres i saken. (At den som har nektet å erkjenne dette kan bli knust eller syk som følge av dette er en annen sak. Det er likevel mer sannsynlig at pesonen skylder på andre enn at han/hun erkjenner egne feil/ utilstrekkelighet. Virkeligheten og sannheten kan være vanskelig å svelge for de fleste av oss, tross alt.)

Det er ingen som belønner deg for å ha en selverkjennelse av å være udugelig eller syk. Det er menneskelig naturlig og forståelig at man forsøker å undertrykke dette så lenge som mulig.

Når noen har skadet deg eller påført deg stor smerte, kan dette føre til bitterhet og vonde følelser. Følelsen av urettferdighet kan være vanskelig å gi slipp på. Det er in eller svært populært og henge seg fast i offerrollen og melde seg inn i grupper som hjelper deg å være et offer resten av livet. Det er nesten tabu eller i alle fall et ikke-tema å la seg forlike med de som har påført deg smerte. Jeg kom til erkjennelse av at det var min fastholdelse av å være offer som påførte meg smerte, og ikke helbredelse.
Avatar

Ikke alltid

juni 9 2022 - 11:52
Det er ikke alltid nødvendig eller hensiktsmessig å bruke en slik dramatisk språkbruk - for mye fokus på erkjennelse kan føre til at pasienter "erkjenner" ting som ikke er tilfelle - med alt det medfører. Det er også en nyanseforskjell på det å "be om hjelp" og å kreve sin rett til nødvendig helsehjelp.
Til forsiden