Jeg er en jente på 15år og jeg er seriøst lei alt og alle. Jeg har slitet med depresjon i snart 3 år og jeg har rekke ganger prøvd å ende livet mitt. Det begynte å gå mye bedre med meg og jeg fikk veldig gode karakterer på skolen, men nå er jeg trist, har sluttet å henge med vennene mine og karakterene mine har sunket ekstremt og vurderer bare å dø. Skal jeg bare dø?

Nei, eg synes ikkje du skal dø. For egentlig har du mange år til å gjøre det du ønsker her i livet. Men jeg vet jo ikke hvorfor du har det så vanskelig som du har det. Har det skjedd noe i livet ditt som gjør at du sliter? Noen som har behandlet deg dårlig? Det er mange her inne som føler som deg, er derfor denne siden eksisterer, du er aldri alene. Snakk gjerne med noen du stoler på eller skriv her inne. For meg hjelper det å få ut tankene.
Ungdomsårene kan være tøffe å gå gjennom, har så absolutt vært der... Håper du finner noen/noe som kan hjelpe deg til å leve et godt liv. Sender en god klem til deg :)

Å være ung idag er ikke det samme som å være ung før. Mange forteller om at alle setter store krav til at man skal være bra på alle måter. Men hvis man sliter eller faller litt utenfor kan det føles uoverkommelig å hente seg inn igjen. Livet er ikke alltid perfekt og noen kjenner på det tidligere enn andre. Det er nok en fattig trøst, men jeg vil si at det du har opplevd vil kunne være virkelig verdifulle erfaringer i det du blir eldre. Når jeg var på din alder var jeg på samme plassen som du er nå. Følte hele verden gikk imot meg og jeg orket bare ikke å leve lenger. Men det trenger ikke være løsningen. Du må også huske at i din alder så er det mange hormoner inni bildet (du har sikkert hørt det før og det føles sikkert helt teit hver gang noen sier det) og da vil alle følelser kunne forsterkes mer enn som voksen. Glede, tristhet, seksualitet, osv. Det du skal vite er at det ikke er deg det er noe i veien med, men masse tilfeldige kjipe hendelser som kan oppstå i ung alder. Og på feil tidspunkt kan det rive det stødigste hus. Men med 110 % sikkerhet kan jeg si at det vil bli bedre. Og med litt støtte på veien vil du komme deg ovenpå enda raskere. Snakk med en god venn og helsesøster om det du føler. Ta vare på deg selv :)