Har igjen en skikkelig dårlig dag. Jeg vet helt ærlig ikke hva mer jeg kan gjøre for å "passe inn" i samfunnet. Hva er det egentlig som er galt med tankesettet mitt? Hvorfor kan ikke jeg være som andre?

Tja. Jeg har en personlighetsforstyrrelse.. men alt føles skikkelig håpløst ut akkurat nå..

Jeg føler meg som forskjellige personer... det kommer helt an på hvem jeg omgås med eller hvem jeg tenker på. Jeg har vansker med å ta valg og å gjennomføre mål. Relasjoner er vanskelig. Så vanskelig at jeg nesten ikke orker å være i kontakt med noen.. Jeg føler at personligheten min endrer seg så mye.. Jeg kan bli sjalu og vil helst være alene sammen med personen, fordi flere mennesker på ett sted gir meg angst og det er vanskelig å forholde seg til så mange samtidig. Jeg blir sjalu på andre jenter hvis de er penere enn meg osv... Jeg er redd for å "vise meg fram" i offentligheten i frykt for kritikk, jeg er blitt fortalt at jeg tar meg selv for høytidelig.. som for eksempel skulle jeg noen ganger ønske at jeg turte å danse på fest, men jeg tørr ikke... har unngått det i så lang tid at jeg ikke vet om jeg kan å danse lengre heller.
Det er mange ting jeg skulle ønske at jeg hadde turt å gjøre. Men det blir liksom aldri...

Når jeg ser meg selv i speilet er det som om ansiktet mitt har endret fasong siden sist jeg så i speilet. Aner ikke hvordan jeg skal forklare dette.. men jeg kan se fin ut men i neste øyeblikk ser jeg bare stygg ut, jeg ser ett helt annet ansikt.. kjenner nesten ikke igjen det jeg ser og blir lei meg hvis jeg ser det stygge ansiktet..

Måtte lufte..

«Stygge ansiktet»…? Hva med å bytte adjektiv. «.Finne meg « utsagnet og «er bra nok..ansikt.»,bare trett idag og litt mindre finn ellers,pga en dårlig dag?Som alle har av og til og det er helt normalt..Har lest et sted..at hvis man tenker samme tanker hele tiden da blir hjernen koplet til de tankene og det bygges nettverk i de banene..og ved 35 års alder er nettverket så hard formet at det blir den atferden..vi har hard wired tankene i nettverket i hjernen ...Derfor..viktig to work hard enough with your thoughts to brake the loop..and built a New one..Det er uhyrlig vanskelig men ikke umulig..Problemet er at isolasjon forsterker det?Må gjøres noe med begge ting..Meld deg på en kurs?Utfodre deg til noe kontakt selvom du må holde avstand?Kurs,angst ring eller aktivitets senter gjennom kommune? Never give up to stand up for yourself..Du er flink og reflektert og klarer å kjenne igjen så bra dine følelser og utfordringer..Kanskje med en plan å ta «sakte og sikkert den virus av plager «..til å krympe litt?Du har ikke stygg ansikt det er de stygge tankene som gjør du tror det..De tankene som er giftige for din indre dialog og akseptanse…Jag de tankene bort etterhvert,selvom du må anerkjenne der og da..ja er trett osv..Det er ikke en varig sannhet du har stygg ansikt..Alle eier det ibland..Ha ha..a og var snillere med deg selv..Alle har dårlige dager og er ikke pene nok fjes haug av ganger. Og hva er skjønnhet egentlig?Skjønnhet er indre ro og akseptanse for seg selv…Da stråles det utad og..Prøv det..Og tål en dag med trett fjes..bare var ikke så hard mot deg selv..Hvor mange ganger de alle fleste mennesker ikke har et sånt fjes…Miliarder av mennesker over hele Klodden!:)Smil smil smil..til tanken...Pytsann..det få gå ..vi er bra nok for det og tåler å se det ansiktet i speilet og le…uten å plage seg selv med nedsettende ord som går på selvtilliten?You Are good enough !:)Klem

jeg har slitt med
det meste av det du nevner
det er slitsomt
ja forferdelig slitsomt
du får liksom
aldri fuckings fri
du er liksom
alltid klar for alt som kan skje
det å bare gi faen
er dessverre fordømt vanskelig
men du kan ikke fortsette
å være så sykt perfeksjonistisk
du må senke skuldrene