Jeg er ei jente på 26 år, som har slitt med depresjon ihvertfall 5 år. Jeg er den jenta du ikke kunne tro hadde det så fælt eller har vært gjennom så mye. Jeg smiler jo, er positiv og er ganske pen i tillegg. Utad ihvertfall, men bare de færreste kjenner meg på innsiden. Depresjonen har gradvis blitt bedre med tida, men fortsatt så henger den over meg som en tung svart skygge som følger etter meg overalt. Jeg føler at hele livet mitt siden da har gått dårlig. Jeg har mislyktes i mye, ikke klart å prestere, ikke klart å fullføre og mestre. Det er som at alt jeg gjør blir ødelagt rundt meg før eller senere. Jeg hadde en kjæreste, men ødela det med utroskap fordi jeg trodde det var for godt til å være sant. Han var et positivt innslag i livet mitt på den tiden, men dette klarte jeg å ruinere. Også er det alle planene mine i livet som bare har gått i stå. Jeg skulle på folkehøgskole, men klarte ikke fungere der. Jeg skulle studere, men klarte ikke å mestre kravene.Jeg skulle finne meg et sted å bo, men der var jeg uheldig slik at det ikke gikk i lengden, så måtte flytte hjem.Jeg skulle kjøre opp, men presterte ikke der heller. Jeg har prøvd å bygge opp et nettverk med venner, men det er ikke enkelt når du isolerere deg på grunn av sosial angst og depresjon, og atpåtil ikke har et godt støttenettverk som kan være der for deg alltid. Jeg har blitt mye overlatt til meg selv, og jeg har ikke vært den flinkeste til å be om hjelp når jeg har trengt det.
Jeg føler meg mange ganger helt alene i meg selv, helt alene i verden.Jeg har tenkt så mange ganger på at jeg bare vil avslutte livet, noe jeg allerede har prøvd et par ganger. Men det løser jo ingenting for jeg tenker på dme rundt meg. Jeg er så lei av å leve, og så lei av å ha det så fælt. Jeg tror mye henger sammen med et overgrep jeg opplevde da jeg var 19, og siden da har alt bare gått i et destruktivt spor. Det er vel en grunn til at jeg mislykkes. Ikke nok med det, så har jeg opplevd mange belastninger i familie: dødsfall, ulykker, psykisk sykdom. Du kan nesten si hele spekteret med det man ikke vil oppleve når man er så ung. Depresjonen har også gått utover meg fysisk. Jeg sliter med angst og astma og har et overaktivert nervesystem, sikkert mye pga min PSTD-diagnose. Jeg ser snart ikke hvordan jeg skal holde ut mer. Venter egentlig bare på en dag der alt stopper opp, og jeg har bestemt meg for at nå er jeg ferdig. Om noen bare kunne fortalt meg hva jeg skal gjøre for å få det bedre. Jeg har gått flere runder til psykolog, prøvd mange ulike typer antidepressiv osv. Hjelp har jeg søkt, men hjelpa jeg har trengt har jeg ikke fått. Søker noen venner som kanskje kjenner seg litt igjen i dette, eller bare ønsker å snakke.

Kjente meg Litt igjen. Kan det hjelpe å lese psykologi? Rett og slett fokusere tankene på noe du vil lære.. Det hjalp meg litt, mental trening, sett deg mål, selv om du føler deg alene. Lær å vær din egen bestevenn, lær å takle ensomheten. Selv har jeg lest litt på Webpsykologen.no som hjalp meg.

Ikke bry deg om det som ikke Gikk som planlagt. Livet går ikke alltid som planlagt, fordi det er ment vi skal vokse og bli sterkere. Gjør det du kan på din måte,der du er,uten å tenke på at du må prestere for andre. Kan det hende du liker å bake, tegning, maling, skriving... Eller noe annet? På nett finnes det mange sånne utfordringer (30 days challenge osv), som kan være til inspirasjon og hjelp. Sett deg et mål å fullføre en sånn challenges, du velger selv hvilken utifra interesse og lyst... Også tar du et skritt av gangen. Når du har fullført noe sånt som mest er en hobby, gir du stadig mer beskjed til bevisstheten din at du klarer å fullføre. :) Jeg er alene jeg å, går nesten ikke ut. Ingen venner som inviterer.. Går vel litt i sosial angst her men etter mobbing fra barndom. Jeg er litt eldre, har og en utdanning som gikk i Dass,ikke fullført ordentlig skole... Men jeg dveler ikke på det. Lar det bare gå og reflekterer heller hva jeg har lært av fortiden min.

Du er ung og har ikke nok livserfaring å takle motgang .Det er vanskligere å se lyset etter vondte erfaringer som gjør en motløs,deprimert og uten livsgnist.Skal si deg ...ingen er helt på akkord med seg selv og sine følelser hele tiden..det er sånt livet er...man kjenner at man lever og når man er i kontakt med sine følelser på godt og vondt..ellers hva hadde det blit?Du bør gå i terapi ,begynne med gå turer i naturen,og hvis absolutt nødvendig med medikamenter mot depresjon en periode fordi det hjelper mot den tyngste delen og blir lettere å komme over det.Tenk at alt du har bært igjennom gir deg erfaring og har mulighet å reflektere og unngå feilene du har gjort...At du angrer at du var utro..er bra..da vet du at ..det er ikke OK.Du er ung og kan ikke bare ta modne valg..det er en del av livet at i den alder gjøres feil..det er sånt man lærer og..Ikke var din egen fiende...tvert emot..når din indre stemme snakker pent til deg selv og blir mer på akkord med dine indre følelser..kommer du å vare mer harmonisk i dit indre..og det skaper trygget,god selvfølelse ...What You feed your mind with makes your appetite...Derfor...sett deg mål for hver dag..idag skal jeg lese 25 sider av en roman,gå en tur,treffe en venn,ta en gå tur..lytte til noe behagelig musikk som skaper indre ro og refleksjon...Ikke tillat deg å fordype deg for mye i melankolibøtta..hele dagen...da kommer du ikke ut av det...Ja..du kan ikke ignorere disse følelser..men med tiltak som jeg har beskrevet litt kan du dempe de til en nivå som er lettere å handtere og ikke skaper dyp smerte og ubalanse.::)Husk at livet er ikke bare evig lykke...ingen er bare lykkelig..for det er umulig..livet er en univers av gode og vondte opplevelser..kunsten er å lære takle motgang på en god måte og reise seg hver gang....De mest lykkelige ..er lykkelige fordi de kommer i akkord med sit indre..er fornøyd med seg selv ,har en god selvfølelse og evne å ...se løsninger og jobbe med vondte erfaringer og følelser..på en måte at de fører lærdom og bringer lys i mørket...Stå på :):)Happiness is an inside jobb.:):)klem Les råd og klokke tanker av Per Fuggeli,det er mye lærdom og klokskap i det.

Veras123: Tro meg, jeg har lest masse psykologi. Blant annet pensum, selvhjelpsbøker og vært på kurs om hvordan man skal takle en depresjon og finne seg selv. Men psykologi er et svært interessant tema å lese og snakke om, og man blir aldri ferdig utlært.Har den siste tida prøvd å finne ting jeg liker, og det er ganske mange ting som jeg kjenner gir meg glede. Det var synd å høre at ting ikke gikk helt som planlagt for deg, men det kan jo være en mening med det også? Alt ordner seg til slutt. Vet at det er ganske irriterende å høre når man sliter, men jeg liker ihvertfall å tro på at ting vil bli bra en gang.

Justsmile: Ja, jeg fortsatt er ung, men jeg har taklet veldig mye motgang og jeg er veldig reflektert i forhold til mange på min alder vil jeg si.
Du har rett i at jeg må finne ting jeg liker, og det har jeg gjort den siste tida. Kjenner at jeg kommer mer i balanse med meg selv. Så jeg føler vel på at det går framover nå.

Happylife: Du har rett i at ingenting av det har vært min feil, mye av det har bare skjedd. Men jeg tror ikke det har hjulpet så mye på at jeg har vært deprimert i tillegg, da forsterker det bare følelsen av at livet er et eneste stort negativt kaos.
Jeg har jo hatt veldig mange negative tanker om meg selv og livet generelt, og jeg tror at når man går å bærer på så mye negativitet, så er det lett at det farger tilværelsen, og at man får nettopp dette tilbake. Nye negative opplevelser.
Man må ha en positiv tankegang, for at livet skal gi deg noe positivt. Det er noe jeg jobber med nå, å ha troa på meg selv, og at jeg også kan oppleve positive ting. Men det må komme innenifra, og jeg må tro på at jeg fortjener det.

Flink jente.:)Ta tiden til hjelp.:):)Det går fremover og det er bra.:)Du er en erfaring rikere på vondt og godt...med tiden utvikler du evner og blir rustet å takle motgång og..se muligheter i motgång og..Husk at livet er en kamp på vondt og godt..det er bare å lære å snu alt ..til muligheter og mest positiv og fremgang ,men og å tillate seg ..å ha sine kamper ,sørger og negative erfaringer..med kunsten å ikke la de «drukne» optimismen og livslysten.:):)Stå på ..no pain ..no gain.:)Klem fra meg :)

Imponérende å lese at du har funnet krefter til å jobbe så målrettet med å lære om faget psykologi etter et slikt overgrep. Ikke at jeg har erfaring med dét, bare med annen type overgrep (mentale/manipulasjon og litt vold).

Det éneste jeg kan bidra med, er at det ikke finnes noen gylden billett, annet enn å jobbe seg gjennom det. Men å innsé at man kan jobbe seg ut av enhver situasjon, er en gullbillett i seg selv. Det finnes faktisk en vei ut, gjennom økt visdom og innsikt i menneskesinnet. Jeg merker at jo mér jeg forstår om psykologi og selvledelse, og jo flere innsiktsfulle opplevelser jeg får, jo mér "setter" det seg i sjelen og jeg får en dypere indre ro. Det er min opplevelse og erfaring. Men at det tar tid, det er det ingen tvil om, særlig når man aldri har hatt kultur eller vane for å snakke om slike ting. Har brukt årevis nå, på å bruke all tilgjengelig overskudd og ressurser til å lese artikler og bøker om psykologi og lederskap, og skrive ned minner og tanker om fortiden som dukker opp underveis. Det føles som en personlig utvikling som gir ekte vekst. Det virker som motgift mot tidligere traumer.

Jeg er sikker på, eller jeg håper i hvert fall, at det samme gjelder for deg. Men det kan kanskje hende at traumen tar lenger tid å behandle. Det må det bare gjøre. Ingen dømmer deg for det, og de som gjør det, har liten eller ingen innsikt i psykologi, mener i hvert fall jeg. Hvis de hadde hatt det, så hadde de tatt hensyn.

You can do it!

Tipser om en god bok som gir innsikt ,forståelse og deretter kommer motivasjonen sterkt og bevist å jobbe seg ut av depresjonen.Lykken kan læres....Boken er skrevet av Stefan Klein:Hvordan gode følelser oppstår ,lykke-formelen...Les det som en verktøy ...i å forstå i dybden...hvordan man skal forstå seg selv og egen lykke..Lykke til!:)Det er bra at man kan støtte hverandre gjennom råd og medfølelse i forumet...det finnes mange mennesker der ut...uten mye støtte og nettverk...Takk alle som bidrar å åpne seg om vansklige ting og de som bruker tid å dele egne erfaringer og råd...Alle har nytte av det.:)Lykke til .:)Never give up....You are strong ..Du er verdifull.:):)