
Forfatter
Melding

letsgiveup
Det dypeste mørket
juni 13 2017 - 19:43
I tillegg til den dype depresjonen har min verden rast sammen, kort sagt. Jeg har blitt sviktet, behandlingssituasjonen gikk i vasken, økonomien har vært vanskelig, og familieproblemene har bare ballet på seg. Faren min behandler meg som om jeg er pesten selv. Han er uenig i et valg jeg har tatt, og han hater meg som bare det. Han truer meg, sier han skal ødelegge fremtiden min, gjøre meg arveløs, og truer indirekte mot å kontakte familie. Alt har gått galt.
Så problemene mine med meg selv har vært der lenge. Tankene mine blir bare verre og verre. I tillegg har alle disse andre problemene utviklet seg, noe som selvfølgelig forverrer situasjonen. Jeg har tenkt på å ta livet mitt i tre år nå, og vært nær flere ganger det siste året. Denne sommeren har lenge vært i tankene mine som en fin tid å dø på, det har liksom vært siste frist. Det er det eneste som har fått meg gjennom de siste månedene - tanken på at jeg snart skal slippe har holdt meg gående.
Dette er for mye for et menneske å takle, dessverre. Jeg er ikke lagd for så mye motgang. Døden er liksom det eneste jeg holder fast i nå. Jeg drømte at jeg druknet, og det er den fineste drømmen jeg har hatt på veldig lenge.

morgenfugl
Re: Det dypeste ...
juni 13 2017 - 21:25

letsgiveup
Re: Det dypeste mørket
juni 13 2017 - 21:40
Har nettopp startet opp hos DPS etter å ha vært i BUP før, men når man er så langt nede som jeg er nå er det nytteløst, det er ikke mulig for meg å ta imot hjelp. Dessuten er jeg møkklei av behandling. Jeg orker rett og slett ikke, og det virker som om psykologen blir demotivert av at jeg er så demotivert.
Det har gått så langt nå, og jeg er så langt nede i kjelleren at nå gidder jeg faktisk ikke prøve å komme meg ut derfra lenger.

morgenfugl
Re: Det dypeste ...
juni 14 2017 - 21:09