Er det noe jeg har lært i livet gang, er at det blir bare verre og verre gjennom hvert nye år. Som barn hadde man skole og man var automatisk med i en gruppe (klasse). Når man blir eldre og skole tar slutt, forsvinner denne tilhørigheten og da om man ikke klarer å beholde venner fra skolen og heller ikke få nye venner, står man utenfor alt og har ingen tilhørighet.

Hva er livet uten venner? Står du uten venner, står du uten alt så og si og motivasjonen blir dalenede. Venner gjør hverandre bedre psykisk.

Jeg står her nå, uten venner og alt annet. Hva er galt med meg tenker jeg? Hvorfor har jeg ikke venner? Hvorfor vil ingen være venn med meg?

Det er sant ..men man må jo ikke vare passiv og la deg dratt ned av det.Det er viktig å finne aktiviteter ,delta på frivillighets sentralen,eller Røde korset ..Har du jobb,familie..?Det er mange som har det som deg..,men det gjelder også å komme seg ut av det gjennom å vare aktiv og søke arenaer du kan bidra med noe ..Det gir glede og der kan du møte mennesker som har felles mål..dvs å hjelpe andre.:)Klem !Skriv til meg hvis du ønsker.:):):)

Jeg har allerede prøvd meg på utdannelse. Passet ikke inn. Må ha tilrettelagt.
"jobb" har jeg og prøvd meg på, men kom ikke noen vei,eller ordinær jobb er ikke passende for meg som ikke kan noe og ikke er god nok. Jeg har aldri vært i jobb og får ikke heller fordi noen mente at fritidsaktivitet fullt er det som er passende for meg. Jeg er 30 år. Som fritidsaktivitet har jeg tegning og data, men det er og veldig begrenset. ikke lett å holde motivasjonen oppe.

For noen er livskvalitet å fungere fullt og helt på fritidsaktiviteter som jeg fikk beskjed om og det er jo det jeg gjør nå.

Folk ønsker meg bokstavelig talt død.

Hei @ isolertjente!

Så lenge man har venner som gir deg positiv energi - så skjønner jeg at det kan være et savn. De vokser ikke på trær og som regel er dette personer man har møtt som ung, på studier, jobb ect - steder hvor man har tilbragt mye tid sammen og delt interesser. Det er sikker mange andre arenaer også - men jeg tror felles interesser er nok nøkkelen.
Selv har jeg ingen venner, men jeg har på en måte valgt dette selv. Har interesser hvor jeg møter folk og er sosial - men merker at jeg ikke har energi eller lyst til å forplikte meg til noe vennskap. Jeg er en positiv person, men jeg har også stort behov for å være alene. Det er det jeg foretrekker.

Har du tenkt på å flyttet til et nytt sted og starte på ''nytt''? Hva med en følgesvenn som en hund e.l?


Du skriver at ting blir ikke bedre med årene, heller motsatt. Jeg tenker at du bør stille deg selv følgende spørsmål: ''Om jeg dør i morgen - hva ville jeg gjort for meg selv som ville gjort meg glad og positiv? Svaret vil mest sannsynlig sette kursen for deg videre. Lykke til:)

Jeg har og behov for å være alene tror jeg. Liker godt og trives i eget selskap. Det er ikke det. Vet ikke om jeg uansett er flink å opprettholde mes å ta kontakt selv.

Jeg kan ikke flytte av diverse årsaker som at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Og en hund er altfor mye ansvar for meg som trenger tilrettelegging...

Hvis jeg døde i morgen ville jeg kanskje bare hørt en gang til på favorittsangene mine for å være i et bra humør når jeg dør.